Når Goldman Sachs settes på jobben, kan man vanligvis være sikker på hvem som blir vinneren. Først og fremst er det Goldman Sachs – deretter vil som regel finansnæringen være godt hjulpet. SAS har bedt Goldman Sachs være selskapets rådgiver i den vanskelige finansielle situasjonen selskapet befinner seg i.
Den amerikanske investeringsbanken har vært aktive en stund i SAS, og resultatet følger en klassisk oppskrift. Skattebetalerne i Norge, Sverige og Danmark skal nå garantere for gjelden til SAS. Dermed redder man i virkeligheten de seks bankene som har lånt ut penger til selskapet. Også denne gangen redder man finansinstitusjoner med skattebetalernes penger. Slik er det i Hellas – og slik er det i SAS.
LES OGSÅ: - Tøffe tider for de ansatte i SAS
Skattebetalerne må ta tapet
I stedet for å la selskapet gå konkurs, som ville gitt gjeldssanering, restrukturering og ny eiermodell, dytter man i praksis mer gjeld inn i selskapet. Ved å la selskapet gå konkurs må eierne ta et tap – men selskapet får samtidig en ny start. SAS sine eiere og selskapets styre ønsker ikke å la selskapet gå konkurs. I stedet dytter de tapet over på skattebetalerne. Samtidig fortsetter man å selge ut lønnsomme deler av konsernet. Det er samme oppskrift som i det kriserammede Hellas.
Måten å behandle de ansatte på likner på det vi ellers ser i eurosonen. Lønninger og pensjoner skal reduseres. De ansatte må jobbe mer for mindre, og kompensasjons-komitéen i SAS har neppe de ansatte på agendaen.
Ledelsen skal sannsynligvis ha sin andel av en eventuell opptur – det er det neppe noen andre ansatte som får. Topplederen i SAS har riktignok sagt at han skal yte full innsats for 80 prosent av den lønnen han har nå. Sannsynligvis har han fremdeles en lønn som er like stor som hele ledelsen i Norwegian.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Dyrt å være fattig
Fattigmannsløsninger er gjerne dyre løsninger. Man selger det som er verdifullt, samtidig reduseres lønninger og pensjoner. «Racet» mot bunnen er i gang, i SAS så vel som i Hellas. De løsningene man kom med i dag er å legge nytt plaster på gamle sår. SAS har gjennomført mange fattigmannsløsninger for å komme dit hvor selskapet er i dag.
Nå er det også besluttet å selge ut Widerøe – et selskap som har gått med solide overskudd i 17 år. I tillegg selger SAS sitt bakkeservice-selskap til sveitsiske AVINOR.
Fra før av har SAS solgt sine hoteller, sine fly, og sitt cateringsselskap. I tillegg har de tapt på å investere i andre flyselskap.
Ved å selge ut bakkeservice-selskapet forsøker SAS å kvitte seg med pensjonsforpliktelser. Selskapet reduserer sin gjeld mens mange fremtidige kostnader øker.
Var alt vi ønsket oss
SAS var alt hva vi som passasjerer ønsket oss.
I 1983 var SAS Europas mest punktlige flyselskap. I 1984 ble selskapet kåret til «Airline of the Year» av Air Transport Magazine. I tillegg til fornøyde kunder hadde SAS gode lønninger, gode pensjoner, gode arbeidsvilkår og gode fly. De ansatte i selskapet betalte til og med skatt.
SAS var på mange måter et bilde på den nordiske modellen. Det var SAS vi ønsket oss – men kanskje ender vi opp med å få Ryan Air: Lave lønninger, lave pensjoner og trange fly. I tillegg får vi snedige omgåelser av skatteregler og arbeidsmiljølover.
LES OGSÅ: - Uaktuelt å kutte flere stillinger i SAS
Er dette villet norsk politikk?
«Racet» mot bunnen er som sagt i gang. Er dette virkelig villet norsk politikk? Eller er det styret i SAS som har staket ut denne kursen? For retningen på et selskap er vel et styreansvar? At man kan sende regningen til sine skattebetalere er det god tradisjon for i EU. Så lenge man redder banker, er det neppe regnet for å være konkurransevridende. Finanskrisen har lært oss at banker er «too big to fail».
Gamle gode SAS var beskyttet av tidligere reguleringer. Dette har blitt en livstruende ballast i møte med frie globaliserte markeder. Den nye virkeligheten, understøttet av de såkalte moderne finansinstitusjoner, har overtatt.
Hellas fikk løfter om et par hundre milliarder mer gjeld i dag – etter å ha gått med på å kutte landets kostnader litt til.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Holder kanskje et år eller to
SAS får nok en gang et pusterom. Skattebetalerne tar regningen, men det er først og fremst bankene og Wallenberg-familien som kan puste lettet ut.
Kanskje det holder ett år eller to. Man behøver ikke være profet for å anta at dette ennå ikke er over. Dagens beslutning gir fremdeles ikke SAS en troverdig retning mot fremtiden.
