NRK Meny

Gleðileg jól – men ikke helt ennå

Julefeiringen bør legges til 12. januar, den nordiske midtvinterdagen.

Blåtimen i Lillomarka, Oslo

Julefeiringen foregikk tradisjonelt på den nordiske midtvinterdagen, helt til den ble flyttet i middelalderen. Nå er det på tide å flytte den igjen, mener kronikkforfatteren. Denne midtvinterstemningen er fra Lillomarka i Oslo.

Foto: Keilen, Berit / NTB scanpix
Kim-T. H. Lyså
tidens venn
Kronikkvignett Ytring

Det er flere som uttrykker frustrasjon rundt julen hvert år. Noen kritiserer gavekappløpet og byttepresset handelsstanden står for. Andre synes julesjokolade i oktober er latterlig tidlig.

Noen synes synd på dem som er utelatt fra denne feiringen. Atter andre påpeker at den kristne feiringen har mistet sitt kristne innhold til fordel for uhemmet og ukristelig fråtsing. Når Donald Trump ryster det politiske landskapet synes det plutselig også mulig å riste litt i jula.

Her er i alle fall et forsøk på å riste med en konstruktiv vinkling. Mitt forslag er at julefeiringen burde legges tilbake til sitt originale tidspunkt, den 12. januar! Som bakteppe, og for at ikke det andre kinn skal vendes imot umiddelbart, så vil jeg peke på at vi står rett foran 500-årsmarkeringen av reformasjonen.

Når Donald Trump ryster det politiske landskapet synes det plutselig også mulig å riste litt i jula.

Reformasjonen var, som de fleste vet, eller kommer til å få vite snart, et (ganske anstrengt) brudd med den katolske kirken. Å feire julen med en hellig 25. desember (den 24. er kosedagen) er en katolsk tradisjon, og dermed ikke noe man skulle trenge å tviholde på.

Julefeiringen foregikk tradisjonelt på den nordiske midtvinterdagen den 12. januar. I middelalderen ble jula flyttet til den romerske solgudsdagen (omgjort til Jesus’ fødselsdag) etter påbud fra kong Håkon 1 Adalsteinsfostre på 900-tallet. Den 25. desember er som kjent ikke Jesus’ faktiske fødselsdag.

Flyttet av katolikker

I luthersk opprørsk ånd er det derfor ingenting i veien med å skulle legge inn kristent meningsinnhold den 12. januar. Tallet tolv har hellig betydning (også for katolikker), og den 13. kan være hellig påminnelse om sviket som skulle komme, og svare godt til bakrusen enkelte opplever dagen derpå.

At flere ortodokse tradisjoner feirer nyttår den 14. januar gjør det også praktisk for dem om vi legger inn 2. juledag på denne datoen. Tross alt prøver mange kirkesamfunn å finne hverandre igjen i disse globaliserte tider.

Argumentet for de ikke-troende eller tradisjonsbundne burde være enkelt. Juletradisjonen er langt eldre enn kristmessen, men ble flyttet av katolikker. Vi kan således ta tiden tilbake og bevare en eldgammel tradisjon, uten å hindre at den fylles med kristent innhold.

Juletradisjonen er langt eldre enn kristmessen, men ble flyttet av katolikker.

For ikke-kristne kan det være en kjærkommen mulighet til å finne tilbake til noe som føles ekte norsk, og jeg våger å påstå at hedninger som leser dette allerede klapper i hendene. Slik oppnår man en sjeldenhet: å være konservativ og tradisjonsbunden, samtidig som man er progressiv og nytenkende.

Mer symmetrisk rytme

Et annet, minst like viktig argument, er at man organiserer årets rytme mer symmetrisk. Alle lærere som desperat prøver å få på plass tilstrekkelig med vurderingssituasjoner før juleferien får en mer fornuftig organisering av timeplanen. Både lærere og elever vil like å ha 1. termin ferdig vurdert før man skal feire jul.

Kanskje kan vi også slå sammen jule- og vinterferien, slik at det ikke blir så mange små oppbrudd i 2. termin? Det er naturligvis ikke bare lærere og elever som vil dra nytte av dette. Jeg tror samfunnet i sin helhet har godt av å feire symmetrisk.

Den tolvte januar er nemlig dagen midt mellom første vinterdag, den 14. oktober, og første sommerdag, den 14. april. Mennesker er glade i symmetri, men før astronomer eller andre begynner å henge seg opp i at det kanskje egentlig ikke er 100 prosent riktig med nøyaktig den datoen, så er mennesker også glad i små avvik fra nevnte symmetri.

I luthersk opprørsk ånd er det ingenting i veien med å skulle legge inn kristent meningsinnhold den 12. januar.

Men gjør nå dette noe med gavekappløpet du nevnte i begynnelsen spør du kanskje? Hvordan i alle dager skal dette hjelpe de som ikke har et sted å feire jul? For å svare på det kan jeg igjen trekke frem Donald Trump.

For dem som ikke likte Trump, Clinton, eller/og den etablerte politiske eliten, så ligger nettopp håpet i at slike skjelv kan avføde en ny begynnelse; at man ved å rokke i en tradisjon som har fått leve sitt eget trassige liv, uansett hvor lite man likte utviklingen, klarer å bringe noen nye og friskere ideer ut på julebordet.

Så med juleånden intakt og surkål i kjellerkrukkene ønsker jeg alle en riktig gleðileg jól, den 12. januar. Ta juletiden tilbake!

FØLG DEBATTEN PÅ NRK Debatt på Facebook OG @NRKYtring på Twitter