NRK Meny
Replikk

Gammeldags om politisk fjernsynsreklame

Før vi endrer på lovverket for politisk reklame trenger vi en reell diskusjon om selve budskapene – ikke om det at verden nå har kommet så langt at man kan få internett på fjernsynet.

1. mai 1963. Kinoene nekter å vise politisk reklame

'Norge trenger regulering, ikke frislipp av eller forbud mot politisk reklamefilm på fjernsyn', skriver medieviter Magnus Hoem Iversen. Bildet er fra 1. mai-toget i Oslo i 1963. Bannerne protesterer mot at kinoene i Oslo ikke ville vise politisk reklame.

Foto: Hordnes, Arild / NTB scanpix

Denne replikken er et svar til Eirik Løkkes kronikk «Forvirret lovgiving om politisk tv-reklame»

I sin kronikk hevder Eirik Løkke fra Civita at lovgivningen rundt politisk reklamefilm er forvirret. Men løsningene og argumentene han kommer med, blir for lettvinte. Norge trenger regulering, ikke frislipp av eller forbud mot politisk reklamefilm på fjernsyn.

Løkke har rett i at det er på tide å forholde seg til Norges totalforbud mot politisk reklamefilm. Men det betyr ikke at et fullt frislipp er en automatisk og naturgitt riktig løsning. Hvor er argumentene for selve reklamene? Hvorfor leser jeg bare argumenter mot lovgivningen?

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Glemmer sakens kjerne

Hovedproblemet er at Løkke hopper bukk over det som kan sies å være sakens kjerne: Ønsker vi oss, som samfunn, politisk fjernsynsreklame eller ikke? Vil det gi oss et bedre demokrati, eller et dårligere demokrati?

Hvor er argumentene for selve reklamene? Hvorfor leser jeg bare argumenter mot lovgivningen?

Magnus Hoem Iversen, medieviter

Dette er han ikke alene om. I min masteroppgave «Overtramp eller valgkamp» undersøkte jeg debatten rundt dette fenomenet i perioden 1995–2011. Hovedsakelig ser en at de samme diskusjonene gjentar seg. Det er på tide med nye argumenter fra begge fronter.

Løkke glemmer at EMD-dommen fra 2009 vektlegger små partiers talerett–det var snakk om lille Pensjonistpartiet mot staten Norge. Her handler det om mindre partier som ikke kommer så mye til orde ellers. Partier som Rødt, Miljøpartiet de Grønne, og så videre. Hvordan vil reklamebildet hos våre kommersielle kringkastere se ut med et fullt frislipp? En kan godt, med rette, hevde at det allerede finnes skjevheter i den økonomiske slagkraften til de forskjellige partiene, men det er fortsatt ikke uproblematisk at sendeflaten ganske sikkert vil være dominert av to til tre større partier, med ressurser til å lage velproduserte reklamer.

Teknologien bør ikke få styre

Teknologisk utvikling bør ikke tvinge hverken samfunn eller politikere inn i bestemte handlemønster. Teknologiske nyvinninger innen nett-tv og mobiltelefoni fordrer ikke at man fjerner loven mot TV-reklame. Det fordrer at man forandrer loven. Eller at man tillater politisk fjernsynsreklame, men med visse reguleringer. Før vi gjør dette trenger vi en reell diskusjon, en som diskuterer selve budskapene og ikke at verden nå har kommet så langt at man kan få internett inn på fjernsynet.

En måned med reklamer før valgdagen bør holde. Vi har nok politikerforakt fra før.

Magnus Hoem Iversen, medieviter

Jeg foreslår en regulering på pengebruk, for å minske avstanden mellom de små og de store partiene, og en regulering på når man kan sende disse reklamene. En måned med reklamer før valgdagen bør holde. Vi har nok politikerforakt fra før.

Løkke trekker frem at politisk reklamefilm florerer på Internett, noe som er helt riktig–og nok en grunn til at man bør begynne å forholde seg aktivt til disse budskapene. Men han glemmer at de aller fleste stedene der politisk reklame i levende bilder kan ses i dag, er steder man må oppsøke selv. Det bør være ganske åpenbart at det et helt forskjellig nedslagsfelt på en YouTube-video med Trine Skei Grande med (i skrivende stund) 194 (!) visninger, og en reklame i pausen til et program som trekker flere hundre tusen seere på TV2 eller TVNorge.

FØLG DEBATTEN: nbsp;Ytring på Facebook

Vil ikke øke negativiteten

Jeg deler Løkkes tanker om at norsk politisk fjernsynsreklame nok ikke vil føre til økt negativitet eller amerikanske tilstander. Selv tror jeg politisk reklame på fjernsyn kan vekke små mengder engasjement hos noen velgere som ellers ikke interesserer seg så mye for politikk.

For øvrig viser noen studier fra Amerika at unge velgere oppsøker mer informasjon om de politiske partiene etter å ha sett en politisk reklame på fjernsyn. Det høres jo nesten ut som noe som er bra for demokratiet. Et frislipp tror jeg derimot hverken er realistisk eller klokt.

Jeg savner en reell og opplyst diskusjon, som fremhever styrker og svakheter ved selve budskapene, og helt konkrete forslag til regulering av disse filmene på fjernsyn.

Hvem kan gi meg det?