Tenk deg å være på flukt fra Syria i rullestol, på krykker gjennom jungelen i Burundi, eller blind i en liten gummibåt på vei over Middelhavet.
Denne høsten har verden endelig fått øynene opp for utfordringene og lidelsene til mennesker på flukt. Det var på tide. Men fortsatt blir de flyktningene som har det aller tøffest oversett og glemt.
Bakerst i den lange køen
De som trenger det aller mest, kommer bakerst i køen når nødhjelp skal deles ut eller når barn og unge får tilbud om midlertidig skolegang og beskyttelse. Og de havner ikke bare sist når man vurderer hvem som skal få komme hit som kvoteflyktninger – her kommer de ikke engang inn i køen.
60 millioner mennesker i verden er på flukt fra krig og katastrofer. FN anslår at 9 millioner av disse har en funksjonsnedsettelse. Med andre ord, en av sju mennesker på flukt har en ekstra tung bør å bære – de er i «double trouble».
De skadede blir glemt
Så langt er det meldt om mer enn 220 000 drepte i Syria-krisen. Vi teller de døde. Men det blir sjeldent snakket om alle de som blir funksjonshemmet på grunn av krig og konflikt.
Ifølge FN blir minst tre personer funksjonshemmet for hver person som blir drept i krig. Ut fra dette kan en regne seg til at minst 660 000 mennesker i Syria er blitt funksjonshemmet som en direkte konsekvens av konflikten. I tillegg kommer de som er født med funksjonsnedsettelser eller har blitt funksjonshemmet på grunn av ulykker og andre årsaker.
De færreste av disse har ressurser og kapasitet til i det hele tatt å komme seg unna krig og konflikt. Funksjonshemmede har vanskeligere for å komme seg i sikkerhet enn andre, på grunn av utilgjengelig infrastruktur og mangel på hjelpemidler. Funksjonshemmede barn som har mistet sine omsorgspersoner er særlig utsatt for overgrep og misbruk.
Når mennesker med funksjonsnedsettelser mot alle odds klarer å komme seg på flukt, når de ankommer flyktningleirer i nærområdene eller kjemper seg gjennom Europa og banker på døra vår – hva skjer da? Ingenting.
Taper på alle fronter
Flyktninger med spesielle behov blir ikke systematisk registrert – ikke i flyktningleirene og heller ikke når de kommer til Norge. Når de ikke er registrert, får de heller ikke tilgang på tjenester de har krav på. Og spesielle behov blir ikke spesielt tatt hensyn til.
Manglende tilgjengelighet gjør det vanskelig å få tilgang til matutdeling og helsesentre. Noen har slektninger som hjelper dem, men det er få systematiske tiltak å spore som tar sikte på å bistå dem som trenger det aller mest.
I tillegg møter funksjonshemmede flyktninger ofte negative holdninger som at de er mindre verdt enn andre og derfor ikke bør prioriteres i en kritisk situasjon.
Avtaler forplikter
Det burde være åpenbart, men vi nevner det likevel: Funksjonshemmede har den samme retten til beskyttelse som andre flyktninger. Og ifølge FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, har funksjonshemmede på flukt spesielle rettigheter relatert til deres spesielle behov.
For eksempel har funksjonshemmede barn på flukt den samme retten til utdanning som alle andre barn, og hvert enkelt land som har underskrevet konvensjonen er forpliktet til å følge opp dette.
Likevel viser det seg at det er spesielt vanskelig for funksjonshemmede å få tilgang til utdanning i flyktningleirer, på grunn av manglende tilgjengelighet, manglende utstyr og manglende kunnskap og tilrettelegging fra lærere. Generelt er det lite kunnskap om funksjonshemmedes behov og særlige utfordringer hos dem som skal bistå flyktninger.
FN-konvensjonen gjelder også her i Norge. Vi har observert at det ikke registreres hvorvidt flyktninger har en funksjonsnedsettelse ved ankomst til Norge. Vi vet ikke hvor mange det dreier seg om og hvordan de blir behandlet. Forskning viser at det er tilfeldigheter og mottakskommunenes innstilling som avgjør hvordan rettighetene blir oppfylt.
Innfri løftene
Det er betimelig å minne om at regjeringen og Stortinget ved flere anledninger har sagt at personer med funksjonsnedsettelser skal inkluderes i Norges internasjonale humanitære arbeid, blant annet i stortingsmelding nummer 10 (2014-2015), den såkalte menneskerettighetsmeldingen.
Vi krever at regjeringen utarbeider konkrete retningslinjer for systematisk inkludering av funksjonshemmede i alt nødhjelpsarbeid.
Norge bør videre kreve at FN-organisasjoner og humanitære aktører som mottar støtte fra Norge må rapportere om hvorvidt funksjonshemmede er inkludert og ivaretatt i flyktningsituasjoner.
Vi krever også at flyktninger med funksjonsnedsettelser får rett til å bli kvoteflyktninger i Norge.
Det første skritt på veien må være at funksjonshemmede flyktninger systematisk registreres slik at de får hjelp som alle andre – at de får tilgang til mat, medisiner, husly og beskyttelse.
Funksjonshemmede flyktningbarn må også få tilgang til midlertidig skolegang, på linje med andre flyktningbarn.
Nå er det på tide at ord blir omsatt i praktisk handling.
