Nylig tildelte regjeringen én milliard kroner til satsing på kunstig intelligens (KI). Reaksjonene var blandede. Noen anser beløpet som utilstrekkelig, mens andre feirer det som en milepæl.
Samtidig preges mange av bekymring.
Kunstnere, musikere, forfattere og mange andre yrker begynner å føle seg truet av algoritmene. Med algoritmer som kan generere bilder, tekst og musikk med bemerkelsesverdig kvalitet, vokser frykten for jobbsikkerheten. Dette gir oss grunn til å reflektere:
Vil KI erstatte menneskets kreativitet? Vil vi bli overflødige?
Kunst og intelligens
Da Paul McCartney spilte inn den legendariske låta «Yesterday» i 1965, var den et resultat av en lang kreativ prosess. Melodien kom til McCartney i en drøm og teksten var opprinnelig en tøysetekst om eggerøre! Han var først usikker på om han virkelig hadde skrevet melodien selv, eller om han ubevisst hadde «stjålet» den fra noen andre.
Det tok McCartney hele to år å bearbeide «Yesterday» til å bli en av de vakreste kjærlighetsballadene noensinne.
«Yesterday» hadde ikke blitt til med kunstig intelligens. Låta måtte ha tid og menneskelig lekenhet for å bevege seg fra drøm til virkelighet. Hadde Beatles brukt kunstig intelligens i sin låtskriving, er det ikke sikkert at noen av oss i dag hadde hørt om dem. Deres kreative prosess var en del av suksessoppskrifta.
Men betyr det nødvendigvis at KI hemmer kreativitet?
Historien viser at når ny teknologi trer frem, begynner den ofte med å kopiere det den erstatter. Dette fenomenet gjentok seg da fotografiene ble introdusert rundt 1840. «Fra og med i dag er maleriet dødt», sa den franske maleren Delaroche da han så et fotografi for første gang rundt 1840.
Men malerkunsten overlevde og blomstret videre.
Fotografiene frigjorde malere fra å reprodusere virkeligheten nøyaktig. De kunne nå uttrykke personlige følelser, samtidens tematikk og abstrakte ideer.
Teaterverdenen opplevde lignende endringer da filmen inntok scenen. Først ble teaterets død spådd, men det førte senere til en ny gullalder for scenekunst.
Det er typisk at ny teknologi først etterligner det gamle før den utforsker nye muligheter. KI er ingen unntak. I starten fascineres vi av KI som tilsynelatende kan matche menneskelig evner, men den virkelige magien vil skje når vi oppdager de unike mulighetene denne teknologien gir oss.
Nye kunstformer
Tenk tilbake på historiske genier som William Shakespeare og Johann Sebastian Bach. Hvorfor skrev ikke Shakespeare romaner, og hvorfor komponerte ikke Bach symfonier?
Den største historiefortelleren i verden burde da klare å komme opp med i alle fall én roman?
Grunnen er at de gutta levde før disse kunstformene ble til. KI kan nå generere både symfonier og romaner, fordi den har tilgang til omfattende datasett som beskriver disse formene. Likevel, kreativitet handler ikke bare om det nye, det må også ha substans og verdi.
Verden er allerede full av kunst som forblir ubemerket. Mange malere, musikere og dansere har vi aldri hørt om. Det ligger 38 millioner sanger på ulike strømmetjenester som aldri er blitt avspilt. Det samme skjer med kunst skapt av KI. Det blir en inflasjon av produkter.
Det som virkelig teller er mennesker som anerkjenner verdien og gir det liv.
Jeg vil heller gå på konsert og oppleve ekte mennesker som formidler sine liv og følelser gjennom musikk, uavhengig av hvor fancy KI kan være. Og jeg blir mer slått i bakken av å se et Munchmaleri enn å se tusenvis av tilfeldige KI-genererte bilder.
Munch skildrer noe dypt menneskelig. Det gjør ikke algoritmene. Kunstig intelligens kan nok lage en låt «in the style of the Beatles», men ingen vil gidde å høre den.
KI-kunst er nokså imponerende, men også nokså uinteressant.
Konkurransen tilspisser seg
KI har nå funnet veien inn i alle fagområder, ikke bare kunstfag. Resultatet er et hav av muligheter og løsninger. Å skille verdifullt fra det uvesentlige krever menneskelig skjønn.
Kreativitet handler om å løse problemer på nye måter, men når KI gir oss tusenvis av løsningsforslag, øker også risikoen for å velge feil. De store problemene har sjelden klare fasitsvar; det handler om å finne det mest hensiktsmessige svaret.
Dette krever vurdering og avveiing som algoritmene ikke kan håndtere alene.
Menneskelig kreativitet forblir avgjørende i disse fagene, for det er mennesker som er ansvarlige for å finne nye løsninger.
KI kan være et kraftig verktøy i prosessen, uansett hvilket fagområde man befinner seg i. Likevel, KI alene er ikke tilstrekkelig.
Da svenske Jan Boklöv innførte V-stilen i skihopping på 1980-tallet, endret han hoppsporten totalt og vant verdenscupen suverent. I starten var det kun han som hoppet V-stil. Men da alle andre også tok i bruk den nye stilen, jevnet konkurransen seg ut.
På samme måte vil suksessen i bruk av KI avhenge av kreative tilnærminger. Det handler ikke bare om å bruke KI, men om å bruke det på unike måter. Mange kan spille gitar, men det var kun McCartney som klarte å skrive «Yesterday».
En annen Beatle, John Lennon, uttalte at kreativitet er en gave, men poengterte at «it doesn't come through if the air is cluttered». Det er i dag mye rot som må ryddes i rundt kunstig intelligens.
Utfordringen vår er å fjerne denne støyen og klare å anvende den nye teknologien i de situasjoner vi står i. Derfor håper jeg at den lovet milliarden ikke kun går til teknologer.
KI bør være et tema i alle yrkesgrupper, slik at vi kan utforske nye bruksområder og utnytte det kreative potensialet teknologien gir oss.
Teknologien kan være en viktig partner, men det er til syvende og sist menneskelig kreativitet som vil gi oss det største konkurransefortrinnet.
