NRK Meny
Kommentar

Frykt for storkrig i Jemen

Drømmene om demokrati og borgerrettigheter i Jemen fikk ikke leve lenge. Uroen nå er også et hardt slag mot USAs anti-terrorkamp.

Southern People's Resistance flytter en tanks sør i Jemen i mars 2015

'De siste ukers utvikling i Jemen er et hardt slag for USAs anti-terrorkamp. Og Jemens 25 millioner innbyggere, som allerede bor i et av verdens fattigste land, står foran nok en vanskelig periode,' skriver Sigurd Falkenberg Mikkelsen. På bildet flytter Southern People's Resistance en tanks sør i Jemen.

Foto: STRINGER / Reuters

Hvor lenge holder Hadi, spurte jeg meg selv i dag morges da nyheten kom om at opprørsstyrkene hadde tatt en militærbase som USA nylig brukte til sine omstridte droneangrep, bare 60 kilometer fra tilfluktsstedet til den jemenittiske presidenten Abd-Rabbu Mansour Hadi.

Svaret kom raskere enn jeg hadde forestilt meg. Han er allerede på flukt, igjen.

President Abdul Rabbo Al-Hadi hadde søkt tilflukt havnebyen Aden etter å ha rømt fra hovedstaden Sanaa i februar hvor han satt i husarrest. Rømmingen er fortsatt innhyllet i mystikk, men hans forsøk på å gjenetablere seg i Aden og bygge opp en ny maktbase derfra har mislyktes, med mindre han skulle få til et overraskende comeback. Med det falt også en sentral amerikansk og saudiarabisk alliert.

FØLG UTVIKLINGEN I JEMEN: NRKs Nyhetssenter

Den gamle presidentens revansj

Opprørsstyrken ledes av Houthi-gruppen som er en sjiamuslimsk minoritet i Jemen. De har lenge vært i krig med sentrale myndigheter, både under president Hadi og hans forgjenger president Ali Abdullah Saleh. Styrken har sitt utgangspunkt i nord og har blitt en av de mest effektive militsstyrkene i Jemen. De har benyttet seg av uroen til å bryte ut av sine kjerneområder.

En av årsaken til at Houthi-gruppen på så spektakulært vis har rykket fram, er deres allianse med nettopp tidligere president Saleh.

I Jemen som i resten av regionen er det nå realpolitikk og våpen som dominerer. Drømmene om demokrati og borgerrettigheter fikk ikke leve lenge.

Sigurd Falkenberg Mikkelsen, NRKs Midtøsten-korrespondent

Saleh ble presset fra makten etter 34 år som landets leder etter store gateprotester. Jemen var et av landene som ble revet med i Den arabiske våren og president Saleh måtte vike, som Hosni Mubarak i Egypt eller Zine Ben Ali i Tunisia. Men i Jemen som i resten av regionen er det nå realpolitikk og våpen som dominerer. Drømmene om demokrati og borgerrettigheter fikk ikke leve lenge.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Irans lange arm

Salehs avgang ble framforhandlet med mekling fra Gulflandene, og han kan takke den for at han fikk bli værende i landet i motsetning til Ben Ali i Tunisia og ikke ble han kastet i fengsel som Mubarak i Egypt. Det har vært avgjørende for at han har beholdt sin innflytelse i hæren og antakelig en av grunnene til at hæren har vært en passiv tilskuer til Houthi-styrkenes framrykking.

Men Houthi-militsen har også fått støtte fra lenger borte, fra sine sjiamuslimske trosfeller og ideologiske allierte i Iran. Hvor tett og omfangsrikt samarbeidet er, er uklart. Men det er blant annet åpnet en flyforbindelse mellom Iran og hovedstaden Sanaa, noe som ville vært utenkelig dersom Saudi-Arabia hatt fått bestemme.

Hva nå Saudi-Arabia?

Krisen i Jemen skriver seg også inn i den regionale konflikten mellom de to maktene, og Saudi-Arabia har nå fått to naboland med iransk innflytelse, Jemen nå, og Irak etter at de USA invaderte Irak i 2003.

Spørsmålet nå er om også Jemen havner inn i en sekterisk konflikt mellom sjia-og sunnimuslimer.

Sigurd Falkenberg Mikkelsen, NRKs Midtøsten-korrespondent

Gulflandene med Saudi-Arabia i spissen satset på at Hadi skulle gjøre jobben for dem og holde landet samlet og under deres innflytelse. Det gjorde han ikke. De har bedt om at FN åpner for en intervensjon. FNs sikkerhetsrådet skal samles for å diskutere situasjonen. Jemen utkjempet sin siste borgerkrig i 1994 mellom nord og sør, og de to delene ble ikke forenet før i 1990, etter flere kriger. Saudi-Arabia, som i år var verdens største importør av våpen, flytter nå tungt militært utstyr mot grensen til Jemen. Spørsmålet nå er om også Jemen havner inn i en sekterisk konflikt mellom sjia- og sunnimuslimer, eller om et kompromiss og ny maktbalanse kan finnes.

Selvmordsbombene mot de sjiamuslimske moskeene sist fredag var i så måte et dårlig omen.

Nytt amerikansk tilbakeslag

Uansett utfall, de siste ukers utvikling i Jemen er et hardt slag for USAs anti-terrorkamp i Jemen. Al Qaida på den arabiske halvøya står sterkt, og amerikanerne lente seg på president Hadi for å drive sine omstridte droneangrep. Han signerte villig de nødvendige dekretene, inntil amerikanerne flyktet i forrige uke. Nå må nå klare seg uten både militærbaser, presidentdekreter og etterretning. Det vil gjøre operasjonene vanskeligere, og det kan også slå tilbake på president Barack Obama som trakk fram Jemen som et suksessland i hans anti-terrorkamp.

Og Jemens 25 millioner innbyggere, som allerede bor i et av verdens fattigste land, står foran nok en vanskelig periode.

Håpet mange av dem hadde i 2011 om en bedre framtid uten president Saleh, er i hvert fall tapt. Det har blitt erstattet med frykten for en ny krig.