Som kjent er forhandlinger mellom Iran og gruppen P5+1 (Kina, Frankrike, Russland, Storbritannia og USA, pluss Tyskland) rundt en atomavtale inne i en sensitiv og avgjørende fase.
Les også:
Når viktigheten, innholdet og den bilaterale innsatsen i forhandlingene legges til grunn for å komme til en positiv og permanent enighet ønsker jeg å belyse følgende nøkkelelementer om Irans atomprogram.
Atomvåpenfri Midtøsten
Iran er et muslimsk land, med en over 7000 år gammel historie og sivilisasjon. Iran betrakter enhver form for produksjon, lagring og bruk av kjernevåpen som brudd på globale menneskerettigheter. Lederen av Iran, Ayatollah Khamenei, har utstedt en juridisk erklæring (fatwa) som betrakter kjernevåpen som forbudt (haram).
Jeg tror at dagens doktrine om at kjernevåpen innehar en avskrekkende effekt, har mistet sin funksjon. Denne doktrinen har, i tillegg til å ha en destruktiv konsekvens, også ført til fravikelse fra internasjonale lover, maktmisbruk, samt et farlig kappløp om atomvåpen.
Som et resultat av dette har Iran selv foreslått atomvåpenfri Midtøsten, og basert sin kjernevirksomhet på sivilt grunnlag uten militære intensjoner. Det er verdt å merke seg at enkelte parter ikke har underskrevet ikkespredningsavtalen, samt har flere atomstridshoder og forbrytelser mot menneskeheten på sin samvittighet.
Fredelig kjernekraft
Ifølge estimater har Iran behov for fredelig kjernekraft for å produsere fornybar energi. For å utvikle dette har iranere lagt ned mye arbeid, men møtt mye urettmessig motstand og undertrykkelse. Deriblant betydelige sanksjoner og attentat mot iranske vitenskapsmenn. Iran har oppnådd å utvikle lokal, fredelig atomkraft. Dette er gjenstand for nasjonal stolthet og verdighet.
Selv etter intensiv overvåkning har ikke Det Internasjonale atomenergibyrået (IAEA) greid å finne noe som helst tegn til avvik eller overtredelse fra Iran. Det er unikt at det likevel blir gjennomført så mye overvåkning av Iran.
Falske anklager
Intensjonen vår ved å innlede atomforhandlinger var å oppklare falske anklager mot Irans fredelige atomprogram. Men uheldigvis, på grunn av misforståelser og enkelte parters urimelige krav, har man de siste 15 år ikke greid å komme til enighet.
Jeg tror at hvis man har et konstruktiv, balansert og rettferdig utgangspunkt basert på gjensidig respekt, hvor man tar hensyn til både internasjonale og regionale forhold, samt at man også garanterer for iranernes lovmessige rettigheter, så vil atomforhandlingen være suksessfull.
Les også:
