Hopp til innhold
Kronikk

Fra outsider til ledertrøye

Han har latt seg inspirere av det norske helsesystemet. Nå har Bernie Sanders alle muligheter til å bli amerikansk president.

Bernie Sanders

10. april lanserte Bernie Sanders en ny versjon av sitt forslag til helsereform, «Medicare for All». Her taler han på en valgkampsamling i Warren, Michigan helgen etter. – Mens han slet med å få oppmerksomhet i 2016, kan han denne gangen nærmest klare seg selv, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Paul Sancya / AP

Ni måneder før startskuddet på det amerikanske primærvalget, er kampen om å bli Demokratenes presidentkandidat i full gang. Intet mindre enn 19 kandidater har allerede offentliggjort at de vil i duell med Trump. Av dem er det foreløpig en som har skilt seg ut: Den 77 år gamle senatoren Bernie Sanders. Han gjør det sterkt på målingene, har mest penger på bok og én million støttespillere klare for valgkamp. Akkurat nå har den demokratiske sosialisten ledertrøya i Demokratenes primærvalg.

Den viktigste saken var kampen for et norskinspirert helsesystem: «Medicare for All».

Kom inn som outsider

Fram til 2016 var det få som kjente til Sanders. Selv om han var en utrettelig folkevalgt i Kongressen, fikk han lite oppmerksomhet. Han hadde heller ingen ambisjoner om å gjøre seg til en nasjonal figur. Men da ingen seriøse kandidater utfordra Hillary Clinton fra venstre, hoppa han selv inn i primærvalgkampen. For Sanders var det avgjørende at det fantes en kandidat med en annerledes stemme. En som turte å kritisere amerikanske maktstrukturer, og som løftet fram alternativ politikk. Den viktigste saken var kampen for et norskinspirert helsesystem: «Medicare for All».

Det som skulle bli en parademarsj for Clinton, ble i stedet en tøff duell der Sanders vant 45 prosent av delegatene til Demokratenes landsmøte. Samtidig bygde han en bevegelse med mål om å forandre USA, også etter valget.

På felt etter felt har han flytta velgere flere skritt til venstre.

Kontinuerlig kampanje

Siden 2016 har Sanders drevet kontinuerlig kampanjearbeid. Blant noen har det blitt kalt for en non stop-valgkamp. Sanders har brukt sin etter hvert store plattform til å dytte fram en radikal politiske agenda i amerikansk offentlighet. Han har reist rundt og mobilisert amerikanere i kampen for forandring. Viktigst av alt: helsereform.

Da Sanders stilte som presidentkandidat sist var det få som trodde at et norskinspirert helsesystem var realistisk. Siden er amerikanernes syn i spørsmålet sterkt forandra. Høsten 2018 kom Reuters med en måling som viste at 70 prosent av amerikanerne var blitt overbevist av Sanders. På felt etter felt har han flytta velgere flere skritt til venstre. Og på veien har han bygd sitt eget sosiale medier-imperium. Mens han slet med å få oppmerksomhet i 2016, så kan han denne gangen nærmest klare seg selv.

Hvorfor stole på noen som først i det siste har trukket til venstre, når originalen selv stiller?

Kan bli eldste president

I 2016 var den kanskje største innvendinga mot Sanders at han ville passert 75 år før han ble president. Rekord i Det hvite hus. Skulle han lykkes i 2020 er det bare å plusse på fire år til. Siden flere av konkurrentene denne gangen stiller seg bak store deler av Sanders’ plattform, har ekspertene ment at hans posisjon er trua. Hvorfor stemme på en gammel mann når du kan få samme politikken med en yngre kvinne?

19. februar offentliggjorde Sanders at han stilte på ny. Flere tv-intervjuer, en video som gikk viralt og 50 millioner kroner samlet inn fra 200 000 givere på et døgn gjorde det vanskelig for mediene å si noe annet enn at Sanders igjen var blant favorittene. Selv om flere av konkurrentene har trukket til venstre, har en stor andel av velgerne først og fremst tillit til Sanders. Hvorfor stole på noen som først i det siste har trukket til venstre, når originalen selv stiller?

Retter skytset mot Trump

Mye kan skje i Demokratenes primærvalg. Men det vi ser allerede nå er at Sanders har stabilt stor støtte. Nærmest uavhengig av innsatsen til de andre kandidatene, så har Sanders 20 prosent av velgerne i sin hule hånd. Spørsmålet er om han kan nå ut bredere.

I forrige valgkamp tok Sanders kampen mot både den politiske og den økonomiske eliten. Siden har Trump blitt president, og landet er polarisert. Det tar han konsekvensene av. Derfor opptrer senatoren mer samlende, og med fokus på egen politikk. I stedet for å fyke i tottene på motkandidatene, retter han kritikken mot president Trump, og de økonomiske elitene.

Kamala Harris, presidentkandidat for Demokratene til valget i 2020

Senator Kamala Harris er en av Bernie Sanders' tøffeste konkurrenter. Det samme er Joe Biden og Beto O'Rourke.

Foto: CHIP SOMODEVILLA / AFP

Har likevel sterke konkurrenter

Men primærvalget blir ingen walkover for Sanders. Han vil møte tøff motstand både fra media og fra dyktige konkurrenter. Senator Kamala Harris har en stadig voksende fanskare, og tidligere visepresident Joe Biden måles fortsatt noe høyere enn Sanders nasjonalt. I tillegg har Texas-stjernen fra mellomvalget i 2018, Beto O’Rourke vist økonomiske muskler, og norsktalende Pete Buttigieg imponert mange med sitt intellekt. Utover disse, så er det få, kanskje ingen, som kan slå Sanders.

Sanders (...) har alle muligheter til å bli amerikansk president. Et politisk jordskjelv som vil sprenge Richters skala.

Der andre kandidater mener at de er best til å styre, bygger Sanders kampanjen sin rundt at det folkelige engasjementet er det som må til for å presse gjennom endringer i politikken. Slik sett vant han en delseier i 2016, for engasjementet spesielt blant de unge har økt. Denne gangen vil han breie ut bevegelsen ytterligere, og gi folk forsterka tro på forandring. Kravet om et offentlig finansiert helsevesen blir stadig sterkere. Som Sanders sier, kampanjen handler «ikke om meg, men om oss». Derfor vil han igjen påvirke dagsordenen, uavhengig av primærvalgsvinner. Det nye er at Sanders er i pole position og har alle muligheter til å bli amerikansk president. Et politisk jordskjelv som vil sprenge Richters skala.

Kronikkforfatteren er sentralstyremedlem i Rødt.