Kronikk

Fra fløyelsputer til hullete, skitne pledd

Hvordan kan jeg synke ned i sofaen, med fyr på peisen mens barnet mitt sover trygt. Jeg som akkurat har vært i flyktningleiren Moria.

Kristin Gjelsvik

– Vi har plassert mennesker i nød i et fengsel, skriver Kristin Gjelsvik.

Foto: Kristin Gjelsvik

Jeg er hjemme igjen i min trygge hverdag. Sover i min varme seng med mykt sengetøy, jeg har mat på bordet og muligheten til å gjøre det jeg vil når jeg vil.

Det kan de ikke i Moria-leiren. Her vokser barn opp i telt, på grus, bak piggtråd. Uten rettigheter. Mens verden står og ser på.

De fikk en bøtte kaldt vann å helle over seg

Dette var min tredje tur til Hellas som frivillig, og jeg sitter igjen med tusen tanker og sterke inntrykk etter denne reisen. Da jeg var der i 2016 kunne jeg se håp i øynene til mine medmennesker på flukt.

Nå var disse håpene byttet ut med synlige arr etter selvskading.

Ord kan ikke beskrive de uverdige forholdene disse menneskene lever under.

Kristin Gjelsvik

– I Moria-leiren vokser barn opp bak piggtrådgjerder, skriver Kristin Gjelsvik.

Foto: Kristin Gjelsvik

Etter at den gamle Moria-leiren brant ned i september i fjor har det fått lite oppmerksomhet media. Da er det lett å lure seg selv og tenke at alt er ok.

Men det er langt ifra sannheten.

Når du fryser, fyrer du opp i peisen. Kanskje gjør du det like mye for kosens skyld. Du lager deg en varm kakao, før du synker ned i sofaen inntullet i pledd kjøpt på interiørbutikken du er så begeistret for.
Du finner fram ullklær til barna og kjøper nye vintersko til voksende føtter.

Da vinteren banket på døren i Moria-leiren i fjor, ble mennesker på flukt plassert i telt, uten varme. Det fantes nesten 1000 varmeapparater på øya, men disse kunne ikke deles ut på grunn av brannfare.

Vi har plassert mennesker i nød i et fengsel

Når du føler for det, tar du deg en dusj.
Du er kanskje ikke skitten, du har bare lyst på en dusj. Kanskje du føler for litt alenetid på badet med duftpinner og spa-musikk.

Da Moria-leiren brant i fjor tok det fire måneder før flyktningene fikk muligheten til å ta seg en dusj. Og det kan vel knapt kalles en dusj. De fikk en bøtte med kaldt vann de måtte helle over seg.

I den nye Moria-leiren er det lite som er forandret. Hver tredje person sliter med selvmordstanker, og hver femte person har prøvd å ta sitt eget liv. Menneskerettigheter eksisterte ikke i gamle Moria, og de eksisterer heller ikke i nye Moria.

Vi har plassert mennesker i nød i et fengsel.

Jeg skal ikke bruke mye tid på å si alt jeg mener om at vi bare tok imot 50 flyktninger etter Moria-brannen i fjor. Flyktninger, som for øvrig var håndplukket av norske myndigheter, og som ikke engang bodde i gamle Moria, da leiren tok fyr.

Jeg forstår ikke hvorfor vi lar dette fortsette

Det jeg vil understreke er det uforståelige med at Norge fortsetter å gi bistand uten å kritisere forholdene i leiren.

Når vi «skryter» av at vi hjelper dem der de er, sørger vi egentlig for at Hellas bryter menneskerettigheter, ved at de EØS-midlene som blir betalt inn til bistand her i Hellas, ikke blir fulgt opp.

For vet egentlig Norge hva pengene faktisk går til? Nei!

Stiller vi krav til Hellas? Nei!

Nye Moria har mottatt enorme summer i bistandsmidler, men dette gjenspeiles ikke i leiren.

Det er enkelt å fraskrive seg ansvar

Ta utdanning som et eksempel. For oss her i trygge Norge er gratis skolegang for alle barn en selvfølge. Vi ser på det som en menneskerett og vi vet hvor ekstremt viktig utdanning er for våre barns utvikling.

Kristin Gjelsvik i Moria-leiren

Barnekunst i Moria-leiren.

Foto: Kristin Gjelsvik

Greske myndigheter skal tilby barna i Moria-leiren en utdannelse. Men i dag finnes det kun et tilbud, det er det bistandsorganisasjoner eller flyktningene selv som har tatt initiativ til.

Dette bryter derfor med både menneskerettighetene, barnekonvensjonen, flyktningkonvensjonen og nasjonalt gresk lovverk. Og det er i tillegg i strid med EUs rammeverk.

Hvorfor holder ikke Norge både Hellas og EU til ansvar? Hvorfor sanksjonerer ikke Norge mot Hellas, som et resultat av brudd på menneskerettigheter, men i stedet fortsetter pengestrømmen uten å så mye som heve et øyebryn? Jeg forstår ikke hvorfor vi lar dette fortsette.

Det er enkelt å fraskrive seg ansvar. Og det er behagelig å leve i troen om at vi «tross alt hjelper dem der de er».

For det er først da vi kan fortsette å leve i overflod her i lykkeland, bak våre lyserosa skylapper!

Mødrene står i kø for å få mat til sine barn

I dag skal vi ha one-pot-pasta til middag. Med masse grønnsaker, spinat og krydder. Servert med hjemmebakt hvitløkbrød av den grove sorten. Vi er flinke til å tenke variert og sunt, og gjerne økologisk. Næring er viktig for barnas utvikling, og kun det beste er godt nok.

I Moria står mødrene i kø for å få mat til sine barn. Bak piggtråd. Blant skadedyr og skitt. Er de heldige rekker de frem før det er tomt.

Tenk på det neste gang du gjør akkurat det du vil i din trygge og privilegerte hverdag.