Endelig har vi igjen hatt en fotballsommer fylt av positive turneringsopplevelser for barn, ungdom og voksne rundt om i hele landet. Fotballsommer er glede, fellesskap og noen knuste drømmer.
Ansvaret har vi alle sammen som står i og rundt aktiviteten.
Etter å ha lest kronikken «Breddefotballens skyggeside» på Ytring, dukker det opp to behov hos meg, det ene er å møte forfatteren på at det han beskriver ikke er i tråd med idrettens og fotballens verdigrunnlag, og samtidig beskrive et felles ansvar som starter på toppen.
Når barn og ungdom velger å delta i fotballen, så skal de selvfølgelig få akkurat det, delta. Man deltar ikke når man blir sittende på benken hele kampen, hele sesongen eller hele turneringen.
Deltagelse er å få ballen, ta kastet, ansvar for straffesparket og være med på å bestemme taktikk for neste kamp. Det er helt selvsagt en sammenheng mellom faktisk deltagelse og lysten til å holde på.
Gjennom konseptet Kvalitetsklubb tilbyr NFF støtte og veiledning til klubber rundt om i hele landet. Poenget er å finne hver enkelt klubb sitt utgangspunkt for å trygge aktiviteten helt ut i lagene.
Får vi til dette hver gang, nei, fortsetter vi å arbeide med det, ja. Så paradokset oppstår når en Kvalitetsklubb har på plass det rammeverket som kreves, eksempelvis sportslig plan og trenerutdanning, men trener og lagleder ikke etterlever dette i praksis.
Fra NFF sin side så ser vi klubber og lag rundt om i hele landet som arbeider hardt med å sette gode rammer for trenere, spillere og frivillige både på og utenfor banen.
Kunnskapen om 350 Kvalitetsklubber, over 50 prosent av alle aktive barn og unge i norsk fotball, er at det også begås feil i disse klubbene, men at de raskere retter opp feilene basert på et rammeverk som de har laget i sin klubb, nettopp fordi de har et felles rammeverk.
NFF Kvalitetsklubb går snart inn i sitt 10 år som førende konsept for klubber i barne- og ungdomsfotballen i Norge. Det har vært 10 år med mye læring både for forbund og klubber.
Hvordan skal vi som forbund være støtte for klubbene, trenerne, spillerne og alle de frivillige? Hvordan skal vi som forbund forvalte ansvaret som er gitt til oss gjennom vedtak på tinget som handler om verdier og prioriteringer?
Det finnes flere svar på dette, og NFF sin løsning er blant annet å ikke gi seg.
Vi skal ut til klubbene, der de er, og støtte dem i arbeidet med å legge til rette for aktiviteten basert på våre felles verdier. Vi skal stå i kampene og tørre å løfte perspektivet, for faktisk deltagelse er viktig, både for fotballen i seg selv, men også i et større samfunnsmessig perspektiv.
En av NFF sine verdier er modig. Jeg mener at vi som står i og rundt norsk fotball har et felles ansvar når noen ikke blir inkludert, når noen ikke føler seg trygge. Da skal vi være modige og si ifra.
Verdiene til NFF virker ikke hvis vi ikke bruker dem. Da må alle si ifra: jeg, en klubbleder, en trener for et lag, en onkel til en spiller.
For dette er verdiene i praksis, at de skaper trygghet åpner for inkludering og gir modige barn, ungdom og voksne – både på og utenfor banen.
Følg debatten:
