NRK Meny
Kronikk

Forbrukere er ikke økonomer

Skal vi ha en bærekraftig norsk økonomi også i fremtiden, må det bli enklere å spare og vanskeligere å sløse.

Reklame for forbrukslån.

Forbrukslån er lett tilgjengelig, og det er blitt lekende lett å sette seg i gjeld. Sparemulighetene er derimot vanskeligere å finne ut av, og nå må det bli enklere å spare enn å låne, skriver kronikkforfatterne.

Foto: Erik Johansen / NTB scanpix

I finansfaget har vi alltid hatt en fundamental tro på at mennesker er rasjonelle, og tar gode valg på egne vegne. Det er en fin tanke, men de siste årene har glansbildet begynt å slå sprekker.

Ferdigprogammerte valg

Spør bare Richard Thaler, vinneren av årets Nobelpris i økonomi.
Han har vist hvordan majoriteten med enkle grep kan påvirkes til å ta andre valg enn de ellers ville ha tatt. En ferdig avhuket boks eller en liten endring i ordbruk, kan være nok til å endre folks atferd. Folk flest er også særs dårlige til å beregne risiko, og kan vurdere samme situasjon helt forskjellig ut fra følelsen av tap eller gevinst.

Dette er et skummelt bakteppe, i en tid der nordmenn forventes å ta stadig mer ansvar for egen fremtid og pensjon. Det er mye som står på spill for den enkelte: Er man ikke flink til å spare og forvalte pengene sine, kan man heller ikke ta for gitt å få en trivelig alderdom, eller kunne hjelpe egne barn inn i boligmarkedet.

Vi har gjort det enkelt å gjøre feil, og vanskelig å gjøre rett.

Aggressiv markedsføring

Når forskningen har vist oss hvor lett det er å dytte folk i en retning som er ugunstig for dem,legger det et stort moralsk ansvar på finansbransjen, og ikke minst på politikken vi fører. Forbrukere må hjelpes til å spare og ta sunne økonomiske valg. Men der noen ser en moralsk plikt, ser andre mulighet til å gjøre god butikk.

Kortsiktige og lite bærekraftige produkter, som kredittkort og forbrukslån, markedsføres mot nordmenn med stadig større aggressivitet. Det meldes om rakettvekst i utlån, og mange banker har tjent milliarder på forbrukslån til norske kunder.

Lettvint å låne

Suksessen deres er ingen tilfeldighet, men resultatet av en villet politikk. Over tiår har vi senket barrierene for å låne penger, til det punktet at det å ta opp et lån nå ikke krever mer enn at du sender en sms eller ringer en långiver. Du trenger ingen forkunnskaper, og du får kreditt nesten uansett hvordan den økonomiske situasjonen din ser ut i dag.

Folk flest er dårlige til å beregne risiko.

Vi har gjort det så enkelt å shoppe, at du knapt merker at pengene forsvinner ut av kontoen din. Og om du siden oppdager at du ikke har råd til det du har kjøpt, kan du utsette betalingen og kun betale småbeløp hver måned – eller hvorfor ikke like greit ta opp et lån.

Hjelp til å velge riktig

Å spare penger derimot, er langt fra lett. De fleste banker og pensjonstilbydere har tungvinte og trøttende brukeropplevelser, og en begrepsbruk som kan gå selv en økonom over hodet.

Som Thaler har vist, er hindre som dette mer enn nok til å stoppe ønsket atferd. Vi har rett og slett gjort det enkelt å gjøre feil, og vanskelig å gjøre rett. At Thaler får årets Nobelpris, ser vi derfor på som meget positivt. Det vil sette søkelys på kunnskapen som kreves for å hjelpe nordmenn til å ta bedre valg.

Forbrukere må hjelpes til å spare og ta sunne økonomiske valg.

Atferdsøkonomene har allerede bidratt til at vi får frukt og grønt på rett sted i butikkhyllene, at flere slutter å røyke og at antall organdonasjoner flyr til værs. Men hvem skal ta ansvar for at vi anvender denne kunnskapen også når vi utformer finansielle produkter?

Vi må begynne å stille strengere krav, og heve listen for hva vi kan forvente oss av norske banker.

Som forbruker skal det være lett å gjøre gode valg, og vanskelig å gjøre feil.

FØLG DEBATTEN: Facebook OG Twitter