I en kronikk på NRK Ytring 7. februar etterlater Lene Vågslid (Ap) et inntrykk av at regjeringen har sviktet ofre for kriminalitet, politireformen og hele justissektoren. «Det siste året har mediebildet flommet over av overskrifter og saker om ofre for alvorlig kriminalitet som får livet satt på vent i flere år,» skriver Vågslid.
Ut ifra denne oppsummeringen er vanskelig å vite hvilke saker hun viser til. Det har vært en betydelig økning i bevilgningene til politiet siden regjeringen tiltrådte i 2013. Samlet er det i 2019 bevilget nærmere 20 milliarder kroner til politiet.
Dette er en økning på over 4 milliarder kroner siden regjeringen tiltrådte, hvorav over 3 milliarder kroner er på politiets driftsbudsjett.
Regjeringen har sørget for at målet om to politiårsverk per 1 000 innbyggere snart er nådd. Det er videre satset på IKT i politiet, styrket beredskap, høyere kapasitet ved Statens barnehus og gjennomføring av nærpolitireformen.
Vågslid mener at politireformen er «underfinansiert og lider av slett gjennomføring.» I perioden 2015–2019 er det samlet bevilget om lag 770 mill. kroner til gjennomføring av reformen, som nå er inne i en avgjørende fase.
2019 er et viktig år for implementering av kvalitetstiltakene i reformen og kompetansehevingen av de ansatte fortsetter.
Lang saksbehandlingstid hos politiet er en utfordring. Nye strukturer, nye ledere, nye arbeidsmetoder og mange nyansatte er utfordrende for etaten og ser ut til å ha gått særlig ut over restansesituasjonen og saksbehandlingstiden i alvorlige saker.
Men det er ikke slik at dette ene og alene skyldes politireformen. Kriminaliteten har endret seg. Politiet har fått mer komplekse og arbeidskrevende oppgaver. Det er en større innsats på viktige områder som vold i nære relasjoner og overgrep mot barn.
Dette innebærer at politiet må bruke ressurser på områder som er mer krevende å etterforske. Overgripere blir tatt og dømt, men veksten i antallet overgripere er stor. Saksmengden har økt betraktelig, spesielt knyttet til den nettbaserte kriminaliteten.
Saksbehandlingstiden økte i de alvorligste straffesakstypene – vold og seksuallovbrudd – i 2018. Men det er også slik at Riksadvokaten melder om at kvaliteten på straffesaksområdet er høyere i dag enn tidligere.
Samtidig ble flere seksuallovbrudd anmeldt og oppklart i 2018. Antall anmeldelser innen vold har økt med 25 pst. og seksuallovbrudd med 95 pst. siden 2014.
Oppklaringsprosenten har på landsbasis økt med 2,8 pst. for vold og 7,3 pst. for seksuallovbrudd i perioden 2014–2018. Flere oppklarte saker er en viktig utvikling, ikke minst for ofrene for slik kriminalitet.
Et poeng som Vågslid, som er opptatt av rettssikkerhet, unnlater å nevne.
