I stedet for en saklig diskusjon om pandemihåndteringen i Oslo, går byrådsleder Raymond Johansen i Ytring 10.6. til personlig angrep på meg, med en meget feig sverting av meg som «den eneste faglige kilden i saken - en pensjonert professor».
Jeg synes Raymond Johansen er en feig byrådsleder som ikke tør å diskutere ansvar, men som i stedet svarer med personangrep.
Johansen tar selvkritikk for at testkapasiteten var for dårlig. Men han avviser at «testproblemene gjorde at smitten kom ut av kontroll utover høsten» uten å begrunne hvorfor manglende testing og smitteoppsporing i Oslo i fjor høst ikke er direkte årsak til ukontrollert smittespredning.
Det er riktig at han viser til at grensekontrollen fra sommeren og resten av året 2020 var så dårlig at virus passerte nærmest uhindret inn i landet. Og Oslo var sentral og særlig utsatt i denne settingen.
Særlig på grunn av dette problemet, ville tidlig og omfattende testing og smitteoppsporing medført mindre spredning i og utenfor Oslo, raskere stopp av utbrudd, færre syke og døde og mindre belastning for samfunnet og landet for øvrig.
Utviklingen av registrerte tilfeller i Oslo har fulgt smittetoppene på landsbasis og utgjør en tredel til bortimot halvparten av alle tilfeller i landet. Antall smittetilfeller som registreres er avhengig av antall personer som testes. Mellom en og tre prosent av alle som testes er smittet, en høy verdi når hver enkelt positiv fører til karantene og videre smitteoppsporing av et stort antall mennesker.
Det var nokså tidlig klart at mange smittede ikke hadde symptomer og at det derfor var viktig med testing og smitteoppsporing slik Helsedirektoratet kom med pålegg om 24. april 2020. Men Byrådet i Oslo mente dette var en «uklok strategi» og gikk imot tiltaket.
Dette førte til at Oslo fikk større smitteproblemer enn nødvendig, inkludert en stor epidemi med høy dødelighet ved sykehjem og i visse utsatte bydeler av Oslo. Dette ble ekstra ille da byrådet heller ikke hadde sørget for kommunale beredskapsplaner med lagerhold av nok kritisk viktig utstyr som smittevernutstyr for pasienter og personell i sykehjem og primærhelsetjenesten.
Manglende testing fører til manglende smitteoppsporing og stille smittespredning i samfunnet. Dette kan i starten skjules på statistikken, også for Oslo, men når innleggelser og død blir dokumentert vil slike «ukloke strategier» avsløres.
Ut fra smittevernhensyn og å ta vare på befolkningen på en god måte under en pandemi, var derfor Oslos nei til økt testing i samsvar med Helsedirektoratets pålegg, uansvarlig og i strid med godt smittevern.
Byrådet lyttet ikke til smittevernfaglige råd fra helsemyndighetene, men laget sine egne tiltak ut fra tanken om «uforholdsmessige inngrep», uten faglig forankring og forståelse av dette begrepet. De brukte et rent politisk skjønn i en befolkning som var svært urolige over alle varierte og uoversiktlige tiltak presentert underveis.
At kommuner gjennomfører strengere tiltak enn anbefalt av helsemyndighetene er forståelig og nødvendig ut fra aktuelle smittesituasjon. Men å svekke smittevernet i Oslo; den mest kompliserte og tett befolkede delen av landet - av et byråd uten smittevernkompetanse, utgjør en meget stor fare ved en pandemi! Ikke bare for Oslos befolkning, men også for hele landet.
Etter at de fleste nå er enige om at smitten i vesentlig grad overføres ved luftbåret smitte og gjennomfører tiltak mot dette- (noe jeg har tatt opp gjentatte ganger siden starten av pandemien)- i tillegg til vaksinasjon og gode grensekontroller, vil jeg tro at det blir bedre kontroll over smittespredningen.
Både i Oslo og landet for øvrig.
