Hopp til innhold

Slik unnlot Raymond Johansen å følge smittevernfaglige råd i Oslo

Oslo har vært pandemiens episenter. Men Raymond Johansen har flere ganger tilsidesatt faglige råd. Nå får han kritikk for at smitten i Oslo kan ha blitt større og mer langvarig enn nødvendig.

Raymond Johansen

STEG OG STEG: Opposisjonen og eksperter mener smitten i Oslo kan ha økt etter at byrådet var for trege med å øke testkapasiteten i Oslo i fjor sommer.

Foto: Eirik Kirkaune montasje NTB

I første versjon av saken sto det at Helsedirektoratet og FHI foreslo innstramninger 25.9.2020. Det er endret til at Helsedirektortatet foreslo denne listen. De nye smittetallene kommer fra FHIs ukesrapport.

Ingen andre steder i Norge har vært hardere rammet av covid-19 enn Oslo.

På ny er smitten i Oslo stigende, går det fram av FHIs siste ukesrapport. Der anslås reproduksjonstallet i Oslo til 1.7.

NRK har gjennomgått de faglige rådene byrådet i Oslo har fått. Gjennomgangen viser at råd både fra Oslos egen smittevernoverlege og fra FHI og Helsedirektoratet ikke ble lyttet til.

Både opposisjonen i Oslo og en professor i smittevern mener byrådets håndtering kan ha gjort pandemiens bølger større enn nødvendig.

Raymond Johansen avviser overfor NRK noen slik sammenheng.

Ved fem avgjørende tidspunkter i pandemihåndteringen tilsidesatte det rødgrønne byrådet flere av fagfolkenes råd.

  • Helsedirektoratet ba kommunene øke testkapasiteten kraftig i april 2020. Men i august hadde Oslo ennå ikke gjort det.
  • «Det gjør vi ikke»: I september i fjor sa Raymond Johansen nei til å følge anbefalinger fra Helsedirektoratet etter at smitten hadde steget i Oslo.
  • I februar 2021 satte byrådet videregående skoler i gult nivå, mot anbefalingen fra Oslos egen smittevernoverlege.
  • I april 2021 anbefalte smittevernoverlegen og FHI en gradvis opptrapping fra 2 til 5 gjester hjemme. Oslo gikk rett til en grense på 10 inkludert husstandsmedlemmer.
  • I mai 2021 åpnet byrådet kranene i Oslo. Smittevernoverlegen og FHI mente man burde ventet noen uker til.

– En stygg ripe

Høyres gruppeleder Anne Haabeth Rygg er kritisk til deler av byrådets pandemihåndtering.

Anne Haabeth Rygg fra Høyre.

RIPE: Høyres gruppeleder Anne Haabeth Rygg er kritisk til byrådets pandemihåndtering.

Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

– Det første konkrete eksempelet på at byrådet tok for lett på koronakrisen var da de trappet ned testkapasiteten i Oslo i fjor sommer, stikk i strid med alle råd og pålegg. Det var en helt uakseptabel avgjørelse, og den kommer til å hefte ved byrådet når vi til slutt skal gjøre opp status for hvordan Oslo kom seg gjennom koronakrisen. Det er en stygg ripe i byrådets krisehåndtering, sier Rygg til NRK.

Den 24. april i fjor ba Helsedirektoratet alle kommuner om å øke sin testkapasitet kraftig.

Også WHO tok til orde for offensiv bruk av testing.

WHO kritiserte mange land for å stenge skoler, uten først å ha prøvd omfattende testing.

– Vi har en enkel beskjed til alle land: test, test test, sa WHO-direktør Tedros Adhanom Ghebreyesus i mars 2020.

Men Oslo-byrådet mente så mye testing ville bli vanskelig å få til.

Koronatesting

En mobil teststasjon på Universitetet i Oslo 13. august 2020. Kort tid etter ble testkapasiteten i Oslo presset. Byrådet økte ikke kapasiteten slik Helsedirektoratet ba om.

Foto: Terje Pedersen / NTB

– Jeg mener at det ikke er klokt å planlegge for å teste 5 % av befolkningen per uke, sa helsebyråd Robert Steen til bystyret den 5 mai i fjor.

Over sommerferien steg smitten i hovedstaden kraftig.

Hallstein Bjercke

Det var uansvarlig å bygge ned testkapasiteten slik Oslo gjorde i fjor sommer, sier Venstres Hallstein Bjercke.

Foto: Else Karine Archer

– Kommunens koronatelefonen ble ringt ned. Det var ikke mulig å komme igjennom. Og når vi vet hvor viktig testkapasitet er som en nøkkel i dette puslespillet for å håndtere koronapandemien så mener jeg det var uansvarlig å bygge ned testkapasiteten slik Oslo gjorde, sier Venstres gruppeleder Hallstein Bjercke til NRK.

– Konsekvensen av den manglende testkapasiteten kan ha blitt at den andre bølgen ble sterkere og lengre, og at smitten fikk spre seg, sier Bjercke. 

Også Haabeth Rygg mener den dårlige testkapasiteten kan ha fått konsekvenser:

– Det er naivt å tro at ikke sammenbruddet i testkapasiteten etter ferien i fjor, og påfølgende utfordringer knyttet til smittesporing ikke førte til at flere ble smittet enn om alle som ønsket det hadde blitt testet med en gang, sier Høyres Anne Haabeth Rygg.

Professor emeritus i smittevern, Bjørg Marit Andersen, mener testkapasiteten i Oslo i fjor høst også førte til manglende smittesporing og dermed en stille smittespredning.

Bjørg Marit Andersen
Foto: Even Lusæter / NRK

– Oslos begrensede testing var uansvarlig, og i strid med godt smittevern. Byrådet lyttet ikke til smittevernfaglige råd fra helsemyndighetene, og Oslo har vel også en smittevernoverlege som kunne gi råd, sier Andersen til NRK.

Raymond Johansen tar i et intervju med NRK selvkritikk for at testkapasiteten var for dårlig.

Men han avviser at testproblemene gjorde at smitten kom ut av kontroll utover høsten.

– Vi har sagt at de 14 dagene gjennom de 15 månedene, så er det ikke noe problem å si for meg at da burde testkapasiteten vært der i slutten av august. Men det å prøve å si at det har hatt en betydning det ikke har hatt, det tror jeg ikke er belegg for. Men etter 15 måneder er det naturlig at vi evaluerer alle sider av håndteringen, sier Johansen.

Byrådet mener at smitten i Oslo hele veien har fulgt smittebølgene ute i Europa.

Graf

Da Raymond Johansen holdt sin pressekonferanse 28. september i fjor, var det 44 daglige smittede i Oslo. Den 16. november toppet smitten seg med 227 nye tilfeller.

Foto: Eirik Kirkaune/Grafikk / NRK

Utover i september fortsatte smitten å stige i hovedstaden.

Smittetallene førte til at FHI og Helsedirektoratet rådet Oslo-byrådet til å innføre en rekke strenge smitteverntiltak.

«Smittespredningen i Oslo er nå den viktigste driveren for epidemien i Norge», skrev Helsedirektoratet i et felles brev med FHI til Oslo kommune 25. september. Begge anbefalte en rekke innstramminger. Helsedirektoratet liste så slik ut:

  • Maks antall i private samlinger på 5
  • Stans i innslipp på utesteder klokken 22
  • Pålegg om bruk av hjemmekontor for alle som kan i Oslo kommune
  • Styrke etterlevelse av munnbindbruk i kollektivtransport
  • Strengere kontroll av skjenkesteder
  • Maks 50 på arrangementer
  • Forbud mot ikke-undervisningsrelaterte tiltak på lærestedene.

Mens byrådet fulgte rådene om hjemmekontor, kontroll av skjenkesteder og munnbindbruk, tok Johansen på en pressekonferanse 28. september kraftig til motmæle mot de andre tiltakene i pakken – blant annet rådet om maksimalt 5 besøkende hjemme.

– Det gjør vi ikke. Vi skal ha svært høy terskel for å gripe ytterligere inn i folks hjem enn vi allerede gjort, sa Johansen.

Byrådet lot utestedene skjenke til midnatt, og lot opptil 200 delta på arrangementer med faste plasser, som kino og teater.

Helseminister Bent Høie ba Oslo om å ta ansvar, og sa at regjeringen kunne innføre «nasjonale tiltak på kort varsel». Det falt i dårlig jord.

– Jeg synes helseministeren gikk for langt, jeg tror det er uklokt, svarte Johansen.

Den 28. september hadde Oslo 44 nye smittede siste døgn. Den 16. november hadde Oslo 227 nye smittetilfeller.

Idag mener Venstres gruppeleder i bystyret i Oslo, Hallstein Bjercke, at Johansen tok feil:

– I ettertid så har jo det vist seg at det var feil tidspunkt å ikke stramme inn. Vi ser i ettertid at dette var helt i starten på det som ble den neste bølgen. Det tok jo ikke mer enn noen uker før han måtte innrømme at Oslo måtte stramme inn likevel, sier Bjercke.

Bjercke legger til at han likevel mener byrådet i hovedsak har håndtert pandemien bra.

Høyres gruppeleder mener Johansen kom dårlig ut:

– Det virket som behovet hans for å opponere og tøffe seg overfor statsråden tok overhånd. Jeg mener han kom dårlig ut av den opptredenen all den tid han bare noen uker senere uansett ble tvunget til å snu fordi smittetallene økte drastisk, sier Høyres gruppeleder Anne Haabeth Rygg.

– Smitten kommer utenfra

Til NRK sier Raymond Johansen at det var mediene som skapte konflikten mellom ham og helseministeren.

– Jeg har hatt et utmerket forhold til helseministeren hele tiden. Men så ønsket media at det skulle være noe debatt, sier Johansen til NRK.

Johansen peker på importsmitte som hovedårsak til den store smittebølgen i Oslo utover høsten, og mener det er feil å knytte den andre smittebølgen til at byrådet ikke fulgte alle faglige råd.

– Det premisset er jeg ikke enig i. Gjennom 15 måneder med krisehåndtering er det sikkert beslutninger man har tatt som ikke er riktig. Men jeg tror ikke det er sammenheng mellom tiltakene vi har gjort og at det har ført til økt smitte. Det vi har sett gang på gang er at smitten kommer utenfra med importsmitte, sier Johansen.

Raymond Johansen 9 feb
Foto: Montasje: Eirik Kirkaune / NRK

Det nye året starter dramatisk. Smitten stiger, og allerede 3. januar varsler statsminister Erna Solberg at 2021 må begynne med det hun kaller en «sosial pause».

Deretter sprer den britiske virusvarianten «alpha» seg i Nordre Follo. Varianten er både mer smittsom og gir større risiko for alvorlig sykdom.

Raskt havner Oslo i svært strenge nasjonale smitteverntiltak som varer gjennom januar.

I starten av februar er smittetallene lave, og byrådet lanserer det som kalles en gradvis gjenåpning av hovedstaden.

– Oppgaven fremover blir å holde smittetallene nede samtidig som vi gradvis og kontrollert åpner opp byen vår igjen, sier Raymond Johansen på en pressekonferanse 1. februar.

Barneskoler går til såkalt gult nivå over hele byen fra 3. februar. Dette støttes av nasjonale smittevernmyndigheter.

Butikker og serveringssteder åpner igjen, selv om kjøpesentre fortsatt holdes stengt. Det lettes opp for fritidsaktiviteter, svømmehaller og organisert trening i yngre alderstrinn.

Nå vil Oslo også ut av de nasjonale ringtiltakene, for å bestemme mer selv.

– Jeg er oppriktig bekymret for om Oslo nå nærmer seg et bristepunkt, sier Johansen på en pressekonferanse 9. februar.

Han varsler samtidig at videregående skoler over hele byen går over til gult nivå fra 15. februar.

Men dette er Oslos smittevernlege Frode Hagen ikke enig i .

Han mener stigende smittetall gjør at man bør holde igjen, blant annet på planen om å sette videregående skoler i gult nivå.

«Situasjonen nå med en tydelig økning i smittetallene gjør at denne anbefalingen om mulig lettelse må revurderes», skriver Hagen i sin anbefaling til byrådet 16. februar.

Hagen anbefaler at lettelser avventes «til observasjon av utviklingen er gjort over ytterligere 1-2 uker». Han anbefaler også at det «allerede nå vurderes om innskjerping av smittetiltak for varehandel og serveringssteder bør gjeninnføres».

De neste ukene opplever Oslo sin kraftigste smittebølge i pandemien.

På det meste var 1.6% av befolkningen i enkelte østlige bydeler smittet i løpet av en 14-dagers periode i mars 2021.

Raymond Johansen forsvarer beslutningen om å sette alle skolene på gult nivå i februar, og sier byrådet fikk ulike råd fra FHI og Helsedirektoratet.

– Vi måtte til syvende og sist på bakgrunn av ulike råd fatte beslutninger. Og hvis vi ser på resultatet, at det har vært lavt antall døde og smittede, så har vi kommet godt gjennom denne pandemien, sier Johansen.

I en e-post til NRK skriver Frode Hagen at han ikke mener det har vært store uenigheter mellom ham og byrådet underveis.

– Jeg har stor forståelse for at politikerne må gjøre helhetlige vurderinger og også ta andre hensyn i arbeidet med pandemihåndteringen, skriver Hagen.

Øl servering uten mat
Foto: Vidar Ruud

Mai 2021: Kranene åpner

Den 27. mai åpner byrådet kranene igjen i Oslo. Restauranter og serveringssteder fylles raskt med folk.

Åpningen skjer i strid med faglige råd fra både Folkehelseinstituttet og Oslos smittevernoverlege.

«Smittevernoverlegen og Folkehelseinstituttet mener skjenkestopp bør videreføres» står det i byrådssaken om gjenåpningen.

I Oslo har smitten nå steget 87% fra uke 21 til uke 22, blant annet på grunn av et stort utbrudd blant russen.

– Russen var på russebusser og det var nok drikking der og, men at vi åpnet kranene var ikke skyld i det, sier Johansen til NRK.

– Det er klart at her er det mange hensyn å ta. Vi hadde arbeidsledighet på 40.000 og er avhengig av folkelig oppslutning om tiltakene. Så er det ikke sånn at FHI ikke kunne nikke anerkjennende til det vi gjorde, men de mente vi kunne vente noen uker til, sier han.

Oslo kommunes faste revisor, Deloitte, skal nå granske Oslos pandemihåndtering. Johansen sier han er åpen for en uavhengig, ekstern evaluering.

– Selvfølgelig. Husk at her er det enormt mye læring. Dette har vært den største krisen i Norge siden 2. verdenskrig.

– Men vi har greid oss ganske bra.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger