Av 100 kroner brukt på helse i dag, går 97 kroner til reparasjon, og kun tre kroner til forebygging. Det er i beste fall etisk betenkelig, i verste fall kan det være lovstridig.
Vi sitter nå på en betydelig mengde kunnskap og teknologiske ressurser som kan veilede mennesker mot en sunnere livsstil.
Tidligere antok vi at sykdommer rammet oss tilfeldig, enten som et resultat av uheldige livsomstendigheter eller vårt genetiske arvestoff. Nå antar vi at 80 prosent av sykdommene vi behandler har sammenheng med livsstil.
Selv om vi arver en genetisk sårbarhet for å utvikle diabetes type 2 eller hjerte- og karsykdom, er det ikke nødvendigvis slik at akkurat disse genene aktiveres. Det er her livsstilen kommer inn i bildet.
Livsstilssykdommer dreier seg også om demens, kreft, hjertesykdom, nyresvikt, hjerneslag og en rekke autoimmune sykdommer.
For mange kommer det som en overraskelse at også mentale lidelser for en stor del har en såkalt metabolsk årsak. En sviktende metabolsk helse kan handle om dårlig energiomsetning i cellene, dårlig blodsukkerregulering, ugunstige blodlipider, overvekt, og høyt blodtrykk. Disse tilstandene skader cellene over tid. Sykdom kan oppstå flere tiår etter at skademekanismene har startet å hamre løs på cellene.
Når cellene våre svikter, med for mye inflammasjon og dårlig energiomsetning som et resultat av ugunstig livsstil, vil symptomene og sykdommene dukke opp i ulike organer. Derfor toppes den medisinske bestselgerlisten av ingrediensene i den typiske inflammasjons cocktailen: Medisiner for høyt blodtrykk, diabetes, hjertesykdom, smerter, magesyre, depresjon, og allergier.
Vi mener derfor legen må inn på banen tidligere. Nå er rådet å ikke oppsøke fastlegen før symptomene melder seg. Dette fordi prøvesvar og undersøkelser kan føre til funn som viser seg å være ufarlige. Men vi stusser på dette. Dette kan oppfattes som om det eneste leger skal bidra med, er å bestille prøver og undersøkelser, og ikke gi gode helseråd? Det er neppe en god utnyttelse av den kompetansen som legen sitter med.
Sykehusene får betalt for prosedyrer og koder, jo sykere og mer kompleks behandling, jo mer penger. Det er en lei tendens til at et system som er løsningen på et problem tenderer til å vedlikeholde problemet det er løsningen på.
I en stor, amerikansk studie undersøkte forskere livsstilen til 719.000 tidligere soldater. Funnene ble presentert på en konferanse i regi av American Society of Nutrition i juli i år. De så på 8 forskjellige livsstilsfaktorer som påvirker helsen.
De fant at menn som hadde alle de gode vanene fra de fylte 40, i gjennomsnitt levde 24 år lenger enn de som ikke hadde noen av dem.
Kvinnene i studien levde 21 år lenger i gjennomsnitt dersom de kunne huke av alle boksene.
Begynner du i en alder av 50 i stedet? Ikke noe problem, studien fant ut at det kunne gi deg hele 21 år lengre levetid. Og startet man som 60 åring kunne man få 18 år ekstra hvis man innførte alle de åtte sunne vanene.
Dette var livsstilsfaktorene:
- Å ha gode sosiale relasjoner
- God søvn
- Å ikke drikke alkohol jevnlig
- Godt kosthold
- Lite stress
- Ikke røyke
- Ikke misbruke opiater
- Være fysisk aktiv
Helt enkle ting altså. Velkjente helsefremmende faktorer. Men det er hvor kraftfulle disse livsstilsfaktorene er, som er så interessante.
Er det etisk og juridisk forsvarlig å vente med å behandle folk til de er blitt syke, nå som vi vet hva som holder oss friske?
Kan vi om noen år bli saksøkt av kreftrammede, demensplagede og hjertesyke som vi ikke ga forebyggende råd 15–20 år i forveien, mens det var mulig å stanse utviklingen? Kan de begrunne med at det var tjenesteforsømmelse å ikke vite? På samme måte som en byggherre som råder folk til å bygge på leirgrunn, kan bli gjort ansvarlig for skadene ved et ras som feier huset av gårde?
Vi har mange muligheter for å bedre cellene våre, og dermed funksjonen til hjerte, hjerne, blodårer, tarmsystem, lever, nyre, hud, immunforsvar og alle de andre organene som jobber for oss.
Det aller beste er at tiltakene er gratis eller svært billige. Det er også ulempen. Det er lite kommersielt trykk bak et sunt kosthold, skogsturer, god kondisjon, sol, kalde dusjer, god søvn, fastekurer, vennskap og pusteøvelser. At det som holder cellene friske er såpass billig og tilgjengelig utjevner forskjellene i samfunnet. Det er når du blir syk at du kan kjøpe deg forbi køen.
Det handler ikke om å gi noen skylden for egen sykdom. Både helsevesen og samfunnet må rigges slik at det kan bli enklere å leve sunt. Kanskje vi kan endre samfunnet vi lever ifra å være et sykdomsfremkallende samfunn der de enkleste valgene ofte er usunne, til et samfunn som gjør det enkelt å ta gode valg?
Dette krever en radikal politisk endring. En slik endring vil være til det beste for befolkningen og til det bedre for samfunnsøkonomien.
Hva venter vi på?
Vi mener at myndighetene må ta tak og gjøre det mulig for leger og medisinstudenter å få videreutdanning i de nye funnene om forebyggende helse. Vi i helsevesenet må også få mer tid til å jobbe forebyggende, slik at vi kan hjelpe våre pasienter før de blir syke. Og til slutt – få tid og rom til å bruke søvn, kosthold, trening og stressmestring som en del av behandlingen.
For å sette det noe på spissen: Vi må slutte å bare reparere folk etter at de er blitt syke, og heller begynne å bygge helse for den enkelte pasient og samfunnet som helhet. Vi har ingen tid å miste. Den forebyggende helserevolusjonen må starte nå!
