Kronikk

Fantastiske fremskritt krever ny kurs

Det kommer en bølge av nye innovative legemidler fremover, blant annet innen kreft. Det er fantastisk for pasientene og samfunnet, men krever også gode løsninger for bærekraftig finansiering.

Karita Bekkemellem LMI

Persontilpasset medisin er langt mer kompleks og ressurskrevende enn å gi samme pille til alle, og det kan derfor koste mer. Hvordan skal vi finansiere det, spør kronikkforfatter Karita Bekkemellem.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

I en artikkel 25. januar skriver NRK.no at utgiftene til kreftmedisiner økte med en halv milliard i 2017 sammenlignet med året før, og at dette går ut over muligheten til å vedlikeholde bygg og investere i nytt utstyr. Øystein Mæland, direktør ved Ahus, sier til NRK at medisinkostnadene i årene som kommer neppe vil gå ned.

Dette har vi ropt om lenge nå, og vi håper vi snart blir hørt.

Mye bra i vente

For ja: Utgiftene til medisiner kommer til å øke i årene som kommer. Vi nordmenn blir stadig flere, og vi blir stadig eldre. I dag er 220 000 nordmenn over 80 år, i 2060 vil det være 670 000, ifølge Statistisk sentralbyrå. Jo eldre vi blir, jo større er risikoen for å få sykdommer som demens, hjerte- og karsykdom og kreft. Derfor trenger vi et godt og bærekraftig helsevesen, og gode medisiner.

Det skjer utrolig mye bra i norsk helsevesen, og heldigvis har også innovasjonstakten i legemiddelindustrien aldri vært større: over 7 000 medisiner er under utvikling. En medisinsk innovasjonsbølge dekker pasienters behov og utfordringer helsetjenesten står overfor.

Utgiftene til medisiner kommer til å øke i årene som kommer.

Vi snakker om å utrydde hepatitt C, HIV er forvandlet fra en dødsdom til en sykdom det går an å leve med, kreft er på vei til å bli en kronisk sykdom, og kan i enkelte tilfeller kureres. Genteknologi, biologisk kunnskap og molekylær diagnostikk har gitt rom for persontilpasset medisin med mer treffsikker behandling, og stadig kommer det nye, innovative behandlinger.

Medisinsk skreddersøm

Vi er i ferd med å gå fra å behandle alle med samme medisin, der noen har effekt, til å behandle hver enkelt med en medisin som er tilpasset akkurat deres gener og celler. Vi snakker store fremskritt! Men det gir også noen utfordringer med tanke på finansiering. Persontilpasset medisin er langt mer kompleks og ressurskrevende enn å gi samme pille til alle, og det kan derfor koste mer. Hvordan skal vi finansiere det?

Noen mener at eneste løsning er at legemiddelindustrien senker prisene til et minimumsnivå, men da pålegger man en industri å drive ulønnsomt. Det er det ingen industri som kan gjøre. Industrien trenger overskudd til å fortsette forskningen og utviklingen av nye legemidler. Og på veien fram til et nytt legemiddel er det minst 10 som går i søppelbøtta fordi de ikke oppfyller de strenge kravene til effekt og sikkerhet. Kostnader til utviklingen av disse må også tas med i det store regnskapet.

Persontilpasset medisin er kompleks og ressurskrevende.

Legemidler en liten del av potten

I norske sykehus kommer pengene som brukes på legemidler og pengene som brukes på sykehusbygninger og utstyr fra den samme potten. Av den totale potten går sju prosent til legemidler. Utfra mediebildet skulle man tro tallet var langt høyere. Men vi har sagt lenge, og vi sier det igjen; sykehusbudsjettene må økes dersom vi skal holde tritt med utviklingen, og dersom norske pasienter skal få tilgang til den nyeste og beste behandlingen når de blir syke.

Kanskje bør myndighetene bli like kritiske til prisen på utstyr og bygninger som til prisen på legemidler? Som kreftlege Oluf Dimintri Røe skrev her på NRK Ytring i 2016; Det er behandling og medisiner som redder pasienter, ikke bygninger.

Ut fra mediebildet skulle man også tro at norske pasienter ikke får den behandlingen de trenger fordi den er så dyr. Det er viktig å understreke at dette gjelder noen ytterst få medisiner, og at til og med de fleste kreftmedisiner er tilgjengelige for de som trenger dem.

Dyre medisiner kan være en veldig god investering hvis de forebygger innleggelser.

Må tenke utenfor boksen

Utviklingen på legemiddelområdet skal vi rope hurra for. Når en du er glad i blir syk, priser du deg lykkelig hvis det finnes en medisin som gjør ham eller henne frisk. Men da må denne medisinen være tilgjengelig også i Norge. Derfor må vi sammen finne ut hvordan dette skal være bærekraftig både for myndigheter og for industrien.

Ingen land i Europa har gode løsninger for dette ennå, men det er en økende anerkjennelse av at dagens måte å bestemme priser på legemidler ikke er optimal. Vi i LMI har kommet med noen forslag til nye måter å beregne pris og verdi på, men foreløpig har ikke myndighetene vært villige til å lytte. Nå håper vi de snart vil bli med på vår utfordring om å tenke sammen - utenfor boksen. Regjeringserklæringen, som vi er svært fornøyd med, gir oss tro på akkurat det.

Dyre medisiner kan være en veldig god investering hvis de forebygger innleggelser. Friske nordmenn belaster ikke sykehusbudsjettene. Friske nordmenn bidrar i arbeidslivet, til vekst og skatteinntekter. Friske nordmenn trenger ikke hjelp fra familie og venner for å takle hverdagen.

Friske nordmenn er god samfunnsøkonomi.

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter