Norske sykehus: Utgiftene til kreftmedisin økte med en halv milliard

– Det går utover muligheten til å vedlikeholde bygg og investere i nytt utstyr, sier direktør Øystein Mæland ved Ahus.

De har 500.000 pasienter i sitt opptaksområde, rundt 10 prosent av Norges befolkning.

Akershus universitetssykehus er bare 10 år gammelt, men bygninger og utstyr blir likevel utslitt. Til tross for at de budsjetterte med 37 millioner kroner mer i økte utgifter til kreftmedisiner i 2017, gikk de 40 millioner kroner over budsjettet.

– Det er en bekymring i tiden framover, sier Mæland og peker på at medisinkostnadene i årene som kommer neppe vil gå ned.

Sykehusene i Norge brukte 500 millioner kroner mer på kreftmedisiner i 2017 sammenlignet med året før, viser tall fra Sykehusapotekene og Helfo som NRK har samlet inn.

Tallene er rundet opp til nærmeste million kroner.

– Når vi tilføres nye oppgaver som det bare delvis følger penger med, ligger det i det at et effektiviseringskrav kommer med dette, sier Mæland.

– Er det et skjult effektiviseringskrav fra myndighetene?

– Ja, det kan man si, for det er økte kostnader som må håndteres, og da må det effektiviseres, sier Mæland.

Har du tips om denne saken? Send gjerne en epost til ellen.omland@nrk.no

Har ikke råd til medisinene

Nye, dyre medisiner som immunterapi nevnes som grunnen til at sykehusene bruker mer penger på kreftbehandling. Og det er bra, for medisinene virker. Men en stor del av medisinene finansieres bare delvis fra staten, resten må tas fra et allerede stramt sykehusbudsjett, ifølge sykehusene NRK har snakket med.

– Økningen i medisinkostnader fra 2016 til 2017 var på 60 millioner kroner. Det er en økning på 70 prosent, sier Eldar Søreide, fagdirektør ved Stavanger universitetssykehus.

Det var en av grunnene til at sykehuset ikke klarte å sette av de 100 millionene som var planlagt i overskudd til et nybygg.

– Det går mest utover investeringer i nybygg og i nytt utstyr, og det er en stor bekymring, sier Søreide.

– Når medisinene koster så mye, har sykehusene egentlig råd til dem?

– Nei, innenfor systemet har de egentlig ikke det, og derfor får vi økt ramme som dekker noe av dette, men som ikke fullfinansierer behandlingen, sier Søreide.

Kreft krever mer ressurser

Gjennomgangstonene ved flere sykehus NRK har snakket med, er at de grunnet økte utgifter til medisiner ikke får bygget opp overskudd. Dermed får de ikke byttet ut utstyr som ultralydmaskiner som har blitt for gamle, eller pusset opp gamle bygninger.

Ved Helse Bergen brukte de 15 millioner kroner mer enn det de fikk av ekstra midler fra staten. De har blant annet måtte legge ned noen sengeposter for å finne penger.

– Det blir mindre penger til investeringer i det året vi går inn i nå, sier Eivind Hansen, administrerende direktør i Helse Bergen.

Samtidig er han tydelig på at nye medisiner er bedre for pasientene, og medisinene skal gis.

– Kreftområdet krever mer ressurser og vi har ikke fått det fullt kompensert, derfor må vi omstille, sier Hansen.

Mener sykehusene har fått penger

– Vi har lagt til rette for at sykehusene skal finansierer disse nye legemidlene, og så må sykehusene selv innenfor sine budsjetter dekke inn kostnadene for legemidlene, sier Maria Jahrmann Bjerke, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet.

Hun sier dette handlingsrommet skal dekke opp for økte kostnader. Hun innrømmer samtidig at det blir en utfordring i fremtiden fordi det vil komme nye, dyre kreftmedisiner på markedet.

Det er her Beslutningsforum for nye metoder som består av de fire regiondirektørene for helseforetakene, skal ta stilling til nye medisiner ut fra et kost-nytte aspekt.

Jahrmann Bjerke er uenig i at dyr kreftbehandling er et skjult effektiviseringskrav fra myndighetene.

– Vi har styrket sykehusene nettopp for at de skal klare å håndtere de store utgiftene som kommer i fremtiden, sier statssekretæren.