NRK Meny
Kronikk

Europarådet svikter sin rolle

Europarådet og generalsekretær Thorbjørn Jagland er påfallende stille om den dystre utviklingen for menneskerettigheter i Tyrkia.

Thorbjørn Jagland møtte Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan i Ankara i august 2016.

Thorbjørn Jagland møtte Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan i Ankara etter kuppforsøket den 15. juli 2016. – Jagland gikk så langt som å påstå at det i Europa var «liten forståelse» for Tyrkias behov for å «rydde opp», skriver kronikkforfatter.

Foto: STR / Afp

Europarådet ble opprettet for å fremme demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsutvikling i Europa. Likevel er rådet og generalsekretær Thorbjørn Jagland påfallende stille om den dystre utviklingen i Tyrkia, et av medlemslandene hvor menneskerettighetssituasjonen er mest utfordrende.

Selv om situasjonen for den tyrkiske opposisjonen ble stadig mer utfordrende før 2016, gikk det fra vondt til verre etter kuppforsøket i fjor sommer. Kuppet utløste et helt annet nivå på myndighetens maktbruk og måten president Erdogan håndterte sine meningsmotstandere på.

Bruddene på menneskerettighetene i Tyrkia var og er fremdeles, relativt omfattende og etter hvert også grundig dokumentert av blant annet FN, OSSE, Amnesty og andre internasjonale organisasjoner.

Manet til ro

I kjølvannet av kuppforsøket manet Jagland til ro og påpekte viktigheten av å støtte opp under Tyrkias demokratisk valgte ledelse. De relativt omfattende og åpenbare bruddene på grunnleggende rettsstatsprinsipper og menneskerettighetene ble forbigått i stillhet.

Dette på tross av at ansatte i akademia ble sparket, dommere avsatt og opposisjonsmedlemmer fengslet og torturert, tilsynelatende uten annet grunnlag enn at de ikke delte Erdogans politiske oppfatning.

De relativt omfattende og åpenbare bruddene på grunnleggende rettsstatsprinsipper og menneskerettighetene ble forbigått i stillhet.

Jaglands og Europarådets taushet stod i sterk kontrast til en rekke andre stats- og regjeringssjefer, som rettet kritikk mot menneskerettsbruddene og måten mistenkte og politiske motstandere ble behandlet på. Jagland gikk så langt som å påstå at det i Europa var «liten forståelse» for Tyrkias behov for å «rydde opp».

Etter folkeavstemningen om å gi presidenten enda videre fullmakter enn dagens grunnlov åpner for, nøyde Jagland seg med å rette en advarende pekefinger mot tyrkiske myndigheter.

Puslete fra Strasbourg

Nylig ble parlamentsmedlem og nestleder i Det republikanske folkepartiet (CHP) Enis Berberoğlu, dømt til 25 års fengsel, for å ha bidratt til offentliggjøring av opplysninger om transport av våpen til terroristorganisasjonen ISIL. Selv nekter president Erdogan for at dette har funnet sted.

Likevel er det altså mulig å bli dømt for å fremsette påstandene. Det er opportunt for Erdogan som siden kuppforsøket har drevet en vidtgående heksejakt på Tyrkias opposisjon i jakten på en syndebukk. Hvor var Jagland da?

Beklageligvis er det ikke bare i Tyrkia-spørsmålet Europarådet og Jagland har fremstått usedvanlig puslete.

Beklageligvis er det ikke bare i Tyrkia-spørsmålet Europarådet og Jagland har fremstått usedvanlig puslete. I Russland utsettes daglig homofile for diskriminering, menneskerettighetsforkjempere forfølges, opposisjonen vingeklippes og den frie pressen knebles.

Hva hører vi fra Strasbourg om situasjonen i Russland? Tilnærmet ingenting.

Tyrkia er realpolitikk

For det mangler ikke på hardtslående uttalelser fra Jagland om menneskerettigheter. På hans åpne Facebook-side kan man lese gjentatte innlegg om at nobelprisvinner Liu Xiaobo burde settes fri og ramsalt kritikk av kinesiske og norske myndigheter.

Jagland etterlyser sågar reaksjoner fra medlemslandene, pressen og andre organisasjoner. I disse spørsmålene er det altså viktig nok å være tydelig.

Det er vanskelig å spekulere i hvilke motiver Jagland kan ha for å reagere diametralt ulikt i spørsmål som strengt talt ikke er så forskjellige.

For det første kan det tenkes at Jagland ikke er oppriktig opptatt av menneskerettighetene i Tyrkia. Det er en urimelig påstand. En langt mer plausibel forklaring kan være at Tyrkia for Jagland er realpolitikk, akkurat slik Xiaobo er for Norges forhold til Kina.

Tyrkia er et folkerikt land som leverer mange stemmer i Europarådets parlamentarikerforsamling, dersom man har ambisjoner om å bli gjenvalgt som generalsekretær. Det har således en politisk kostnad for Jagland å gå i direkte konfrontasjon med Tyrkias president.

Følg debatten: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook

Skal sikre menneskerettighetene i Europa

Europarådets virkeområde er først og fremst menneskerettssituasjonen i Europa. Selvsagt er det legitimt å mene noe om andre lands brudd på menneskerettighetene. Det bør og skal påtales.

Dessverre for Tyrkias fengslede opposisjonspolitikere bor de i feil land.

Samtidig kan man ikke lukke øynene for hva som skjer i ens egen bakgård. Europarådet skal først og fremst sikre menneskerettighetene i Europa.

Thorbjørn Jagland er høy og mørk i omtalen av Kinas menneskerettsbrudd. Dessverre for Tyrkias fengslede opposisjonspolitikere bor de i feil land. Skal man påkalle generalsekretæren i Europarådets oppmerksomhet, bør man helst ha vunnet nobelpris og bo i et land som ikke kan stemme i Europarådet.

Kronikkforfatter står på 5. plass på listen over stortingskandidater for Nordland Høyre, men uttaler seg som sentralstyremedlem for Unge Høyre.