Hopp til innhold
Kronikk

Et tilbakeskritt i homokampen

Regjeringens nye lovforslag legitimerer konverteringsterapi.

Kjell Erik Ullmann Øie ingressbilde

Erna har gitt KrF sin første seier i homopolitikken på mange år, skriver kronikkforfatteren.

Sex mellom menn var straffbart til jeg var 12 år. Da jeg var 23 ble det forbudt å diskriminere homofile. Da jeg var 33 fikk vi lov til å inngå partnerskap, og da jeg var 43 fikk vi lov til å gifte oss.

I dag er jeg 61 og får være vitne til at regjeringen legger frem et forslag som skrur klokka tilbake.

Regjeringen definerer konverteringsterapi som behandlingslignende handlinger som har som formål å få en annen til å endre eller fornekte (evt. undertrykke) sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.

Får regjeringen det som den vil, vil konverteringsterapi være tillatt om du er fylt 16 og du samtykker.

Selvsagt støtter jeg både religionsfrihet og ytringsfrihet. Jeg mener også at mennesker stort sett selv vet best hva som er godt for dem. Så hva er problemet?

Det er lov å mene at homoseksualitet er en synd. Jeg skjønner det ikke og vil alltid kjempe mot et slikt syn. Samtidig vet jeg at jeg må leve med at noen konservative mennesker ser dette annerledes.

Men krenkes noens religionsfrihet om de ikke tillates å utøve en behandling vi vet er skadelig? Jeg mener det tvert imot er misbruk av religionsfriheten.

Enhver som søker hjelp hos noen som tilbyr hjelp går inn i en skjev maktbalanse.

I 2015 leverte FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) en rapport til FNs menneskerettsråd om diskriminering og vold som skjer på bakgrunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet. I rapporten slås det fast at konverteringsterapi er uetisk, uvitenskapelig og ineffektivt, og at det i noen tilfeller må anses som tortur.

FNs medlemsstater blir i rapporten oppfordret til å forby praksisen. Dette er hentet fra regjeringens eget høringsnotat.

Men om en person virkelig ønsker å kjempe mot disse følelsene, ønsker å endre dem – burde det ikke være lov å prøve?

Jo, sier regjeringen:

«Bare prøv den skadelige handlingen. Vi vet at det rammer din selvfølelse. At det antagelig er en betingelse for å bli sett på som et fullverdig medlem av din familie eller ditt trossamfunn. At du har slåss mot disse følelsene. At du etter denne behandlingen har større sjanser for psykiske skader.

«Vi vet og har omtalt i vårt eget høringsnotat at studier rapporterer om økte nivåer av angst, depresjon, selvmordstanker- og selvmordsforsøk. På tross av all kunnskap vi sitter med, tror vi at enkeltindivider underlagt all denne sterke sosiale kontrollen vil kunne gi et fritt og selvstendig samtykke».

Hilsen Erna og co.

Enhver som søker hjelp hos noen som tilbyr hjelp går inn i en skjev maktbalanse. Det være seg om hjelperen er sosionom, psykolog, prest eller åndelig veileder.

Du gir samtykke. For hvilket annet valg ser du for deg?

Tenk om hjelperen sitter på makten til å si ja eller nei til et fellesskap.

Tenk om den som søker hjelp har lidd seg gjennom en ungdomstid, sloss med følelser man har forsøkt å fortrenge til boblen eller livet selv sprakk.

Tenk om mamma og pappas støtte er avhengig av at du prøver alt for å bekjempe disse følelsene.

Du gir samtykke. For hvilket annet valg ser du for deg? Du gir ditt samtykke fordi det er vokst frem i en sosial kontekst der det føles som om det ikke finnes noe alternativ.

Regjeringen peker på jussen, og vurderinger fra egen lovavdeling. Men lovavdelingen fikk et notat utarbeidet av flere departementer med en bestilling som inneholdt en rekke presiseringer av og forutsetninger for den skisserte reguleringen.

Arbeidsgruppen har i sitt notat gitt uttrykk for at den antar at det ikke er forenlig med menneskerettighetene å forby utøvelse av konverteringsterapi overfor voksne som har gitt et reelt samtykke. En liten føring der, altså.

Lovforslaget vil ha motsatt effekt av det Raja og Solberg påstår.

Jeg er helt sikker på at juristene har gjort en grundig vurdering. Men jurister kan gi råd, politikere må bestemme. Politikernes vurdering må favne bredere enn jussen.

Å anta at juristene når de skal vurdere forholdsmessighet besitter bred og god nok kunnskap om homofiles levekår og i hvilken kontekst dette må forstås, er i beste fall naivt.

Det er derfor vi har politikere. For politikk handler om å veie hensyn opp mot hverandre.

Paradoksalt nok vil lovforslaget ha motsatt effekt av det Raja og Solberg påstår. I realiteten gir det legitimitet til kvakksalveriet.

En sentral kilde i KrF er sitert i mediene på at dette nå betyr at konverteringsterapi for første gang blir lovregulert.

Regjeringen har gitt KrF sin første seier i homopolitikken på mange år. Erna Solberg skrøt under Pride av lovforslaget. Det burde hun i anstendighetens navn latt være å gjøre.

Regjeringen gjemmer seg bak jurister. Det som ble feiret som en politisk seier fra regjeringen under Pride, er plutselig ikke politikk.

Erna hindret muligens at enda et regjeringsparti forlot regjeringen. Så får alle de som gjennomgår konverteringsterapi heller betale prisen.

For de har jo tross alt samtykket.

LES OGSÅ: