Hopp til innhold
Kronikk

Et rop fra blindsonen

Mye kan gjøres for å redusere antall sykkelulykker, men da kan ikke veimyndighetene legge hele ansvaret på syklistene.

Syklist i blindsonen

LEVER FARLIG: Du ser ham kanskje fra bussvinduet, men syklisten i blindsonen er usynlig for sjåføren, og han kan lett bli kjørt ned i en høyresving. Det er fullt mulig å redusere faren for slike ulykker, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Kjetil Hasselgård / Syklistenes Landsforening

Ulykker og utrygghet blant syklister har fått mye medieoppmerksomhet den siste tiden. Mange av ulykkene skyldes såkalte «høyresvingulykker» hvor syklister befinner seg i blindsonen til tyngre kjøretøy. Det er fullt mulig å redusere disse ulykkene. Første skritt er at veimyndighetene retter mer av innsatsen mot årsaken og ikke offeret.

Tallenes tale er klar: I årene 2000–2014 var tunge kjøretøy involvert i rundt en tredjedel av ulykkene der syklister omkom i norske byområder. I om lag halvparten av disse ulykkene foretok fører en høyresving mens syklisten befant seg på høyre side av kjøretøyet, ifølge et doktorgradsprosjekt på NTNU.

Vi mener det er et bomskudd fra Statens vegvesen når de i sin kommunikasjon plasserer størstedelen av ansvaret for å unngå høyresvingulykker på det mulige offeret, syklisten. Enkelt sagt: «Syklister må passe seg for blindsoner ellers kan de bli kjørt ned».

I flere år har vi mottatt dette budskapet. Blant annet gjennom Vegvesenets kampanjevideo om blindsoner, hvor syklister oppfordres til å holde seg «langt unna blindsonene», og nå senest i et debattinnlegg i Aftenposten 21. september, hvor Vegvesenet viser til at de «terper i sine kampanjer på at vi alle må samhandle når vi ferdes i trafikken».

Det er uforståelig at Vegvesenets budskap aldri handler om at én trafikantgruppe bryter vikeplikten.

Uforståelig

Ingen bestrider at blindsoner utgjør en risiko for myke trafikanter, og vi oppfordrer selvsagt syklister til å søke et godt og trygt samspill med andre trafikanter. Men det er for oss, og mange med oss, uforståelig at Vegvesenets budskap aldri handler om at én trafikantgruppe (førere av tyngre kjøretøy) bryter vikeplikten, og at det må settes inn tiltak for å redusere dette.

Vegvesenet er selvfølgelig godt kjent med at det er førers ansvar å forvisse seg om at det ikke finnes noen i blindsonen før han/hun svinger. Til tross for dette er budskapet at myke trafikanter må ta størstedelen av ansvaret og prøve å unngå å havne i blindsonen.

Vi spør oss: Skal bilister også ta ansvaret når andre bilister bryter vikeplikten, for eksempel ved kjørefeltbytte på motorveien? Eller er det den som bryter trafikkreglene, som bør tar ansvaret?

Kan ikke unngå blindsonen

Det er tverrpolitisk enighet om å oppnå et nasjonalt mål om 8 prosent sykkelandel og 20 prosent sykkelandel i de store byene i løpet av noen år. Som sektoransvarlig for sykling er det Vegvesenet som sitter med mye av ansvaret for å nå disse målene.

Buss med varsling

BLINDSONEVARSEL: Denne bussen har utstyr som «ser» kronikkforfatteren i dødvinkelen og advarer sjåføren om ulykkesrisikoen.

Foto: Kjetil Hasselgård / Syklistenes Landsforening

Antall syklister ser ut til å øke. Som et eksempel på dette: I Dronning Eufemias gate i Oslo, som Vegvesenet og jeg har kommentert den siste uken, passerer over 1000 syklister i rushtiden. Og det til tross for dårlig tilrettelegging.

Hvordan kan Vegvesenet oppfordre til, eller forvente at, alle disse syklistene skal unngå å havne i blindsonen til annen trafikk? I byer i rushtid vil syklister nesten alltid være i blindsonen til et kjøretøy – og ofte et tyngre kjøretøy. Dette er ikke til å unngå.

Veimyndighetene må rette sin holdningskampanjer også mot førere av tunge kjøretøy.

Mulig å løse

Så til løsningen. For det er nemlig mulig å løse mye av blindsoneproblematikken, og med det redusere antall hardt skadde og omkomne syklister betydelig. Dette gjøres ved å rette tiltakene mot årsakene:

Skille trafikantgruppene fra hverandre. Dagens trafikksystem, hvor tungtrafikk og busser, person- og varebiler, motorsykler, mopeder og sykkel skal dele samme areal, er ineffektivt og utrygt. Dette kan ordnes ved å bygge separate løsninger, omprioritere veiarealer eller simpelthen plassere lite plasskrevende fysiske skiller mellom eksisterende sykkelfelt og øvrig veibane. Her har også kommunene et stort ansvar.

Pålegg om ettermontering av førerstøttesystemer som detekterer myke trafikanter i blindsonen. Vi har tidligere adressert dette spørsmålet til samferdselsministeren, som viste til at dette i bør forankres i internasjonale avtaler. Her kunne norske myndigheter vist vei, og benyttet anledningen til en rask teknologisk overgang – ved hjelp av økonomiske incentiver.

Statens vegvesen plasserer størstedelen av ansvaret på offeret.

Holdningskampanjer for sjåfører

I tillegg må veimyndighetene i sine holdningskampanjer også rette seg mot førere av tunge kjøretøy. Den danske havarikommisjon for veitrafikkulykker utførte i 2016 en dybdeanalyse av 30 ulykker med tyngre kjøretøyer. Undersøkelsen viser at 19 av disse ulykkene kunne ha vært unngått dersom førerne hadde tatt seg tid til å orientere seg bedre.

Etter rekonstruksjoner av ulykkene hvor syklister var involvert, konkluderte kommisjonen med at syklistene ikke kunne forutsett eller avverget noen av ulykkene.

Mens vi venter, er det ikke bare syklistene som havner i blindsonen – det gjør også budskapet fra veimyndighetene.

Hør debatten i Ukeslutt på NRK P1.