Et politisk Legoland

Valgsjokket kom først tolv minutter på ett i natt. Det aller siste opptalte valglokalet i København endret bildet: Plutselig kunne rød blokk innkassere 90 mandat og et matematisk flertall i Folketinget.

Mette Fredriksen tørket en tåre i det venstre øyet. Hun så utover valgvaken. Hun sa «Kjære Danmark». Så tok trampeklapp og rop over før hun fikk begynt på takketale-manuset. Budskapet om et intakt flertall, invitasjon til brede samarbeid, påminnelsen om at etter valgkamp venter virkelighet fikk vente noen sekunder. Kvelden var timer på overtid uansett.

For en revansj for en statsminister som ble presset til å skrive ut valg. Etter å ha vært utskjelt, skandalestemplet og truet med mistillit.

Socialdemokratiet går frem fra posisjon og gjør sitt beste valg på over 20 år.

Partiet løfter seg i byene etter et forsmedelig kommunevalg i fjor.

Likevel ønsker hun seg en blokkoverskridende regjering. Hun vant valgnatten, nå må hun vinne regjeringsdannelsen. Det kan bli minst like krevende.

Venner eller fiender?

Bak marginer, sjokkresultat, nye partier og et endret landskap skjuler det seg et pussig, men forklarlig skjebnefellesskap mellom de to som fikk sin store revansje denne valgnatten:

Mette Frederiksen og Lars Løkke Rasmussen.

Det store, gamle Socialdemokratiet, kan trenge et fem måneder gammelt parti stiftet av en tidligere statsminister fra deres argeste motstander Venstre.

Derfor strakte hun ut en hånd til ham.

Maktspiller, comeback-kid og Danmarks forrige blå statsminister Lars Løkke Rasmussen kan få større makt ved å peke på en gammel hovedmotstander. Når han ble uglesett av sitt gamle parti for å se over midten, startet han et nytt.

De to kan rett og slett finne hverandre i felles nød: Socialdemokratiet har allerede forlatt rød blokk i innvandringspolitikken. De vil enklere få støtte til omfattende reformer hvis de ikke må bli enige med fløypartier på ytterste venstreside.

Frederiksens gamle støtteparti Radikale, truet med mistillit og tvang henne til å skrive ut valget. Det krever mer enn et smørrebrød for å redde husfreden på rød blokk. Derfor er det til å forstå at Socialdemokratene strekker seg. Henover midten.

De to store borgerlige partiene Venstre og Konservative brukte få minutter på å avslå Frederiksens invitasjon. Så hvis Fredriksen faktisk mener alvor, er det kun Løkke som kan hjelpe henne.

Kongemaker og dronningrunder

Det lyktes for Løkke. Selv om tolv-på-ett-sjokket ikke gjør at Frederiksen må snakke med ham, gjør situasjonen i dansk politikk at hun vil forsøke.

Allerede under nattens partilederrunde sa Løkke at han ville anbefale dronningen at Frederiksen skal lede forhandlingene om et nytt regjeringsgrunnlag.

Til sine egne hadde han understreket at Frederiksen-regjering må gi fra seg nøklene til maktens kontorer for en kort stund.

- Jeg vet med sikkerhet at Danmark skal ha en ny regjering, sa han til stor applaus på sin valgvake.

Sannsynligvis må det flere runder og vil kreve mer tid enn vanlig før den endelige regjeringen er klar.

De politiske dragkampene vil være større enn vanlig. Mer står på spill, og det finnes ulike veier til makt som kan settes opp mot hverandre i forhandlingene mellom partiene.

Løkke vil spille kortene smart og neppe velge korteste vei til målet.

Landskapet og byggeklossene

Det politiske landskapet er endret. Å bygge makt som varer og kan bidra til store reformer blir krevende.

Velgervandringene mellom partier og mellom blokkene er betydelig større enn vanlig i Danmark.

Et politisk system med to tydelige blokker har plutselig fått et sentrumsparti i Moderaterne.

Det er rekordmange 12 partier i nasjonalforsamlingen. Socialdemokratiet er mer enn dobbelt så store som det største borgerlige partiet. Venstre er nesten halvert.

Det tredje (Moderatene) og femte (Danmarksdemokratene) største partiet fantes ikke for ett år siden. Begge dannet av tidligere regjeringsmedlemmer og lederskikkelser i Venstre.

Dansk Folkeparti vant valget i 2015 med over 20 prosent. Nå klarte de så vidt sperregrensen på 2 prosent.

De Konservative knivet med Venstre om å bli størst på borgerlig side i sommer. Søren Pape Paulsens parti punkterte i valgkampen og er halvvert på en måned.

De Radikale som mest av alle tvang frem Folketingsvalget akkurat nå, ble mer enn halvert.

I seksjonen «Alt er mulig» skal det også nevnes at blå blokk frir til de Radikale. Da ryker rød blokks flertall. Dette underbygger nok heller hvorfor Frederiksen ser over midten, fremfor å sannsynliggjøre en blå statsminister.

Reformer

Krisen i helsevesenet ble valgkampens store sak. Det skriker etter omfattende reformer.

Betydelige og varige endringer i organisering og finansiering av helsevesenet er krevende å sikre. Reformer av skattesystem, arbeidsmarked og utdanningssystem for å tilpasse utviklingen av velferdsstaten vil kreve mye av danske politikere.

Innvandringspolitikk, klimapolitikk og synet på pensjonssystemet sprenger også blokkene.

Man kan mene at fløyene har fått for mye innflytelse i et svært fragmentert partisystem.

Da øker forståelsen for at det å bringe politikken nærmere sentrum er noe både røde-Frederiksen og tradisjonelt blå-Løkke vil forsøke.

Noe må bygges på nytt. Klossene må flyttes på.

Men bruksanvisningen følger ikke med.