Denne kronikken er en del av Litteraturhusets serie Under en høyere himmel, der de ulike partiene presenterer sin ideologi. Se også egen faktaboks.
De menneskeskapte klimaendringene er vår tids største utfordring. Verdens ledende forskere er stadig sikrere på konsekvensene av mer enn to graders oppvarming: Mer ekstremvær, økt havnivå, tørke og sult og store flyktningstrømmer. De fattige i verden vil rammes hardest, men også i Norge vil vi oppleve økonomisk ustabilitet og farligere vær. Våre barn og barnebarn kan arve en jord som er i alvorlig dårlig stand, hvis ikke vi snur i tide og følger forskernes råd: Verdens klimautslipp må kuttes med 50-85 prosent innen 2050. Nærmere halvparten av all olje og gass må bli liggende der den er i dag.
Et ansvarlig politisk parti i dag må sette dette ene livsviktige målet øverst i alt det gjør: Å stanse de menneskeskapte klimaendringene. Men hvordan skal vi lykkes med det, i en verden der rundt én milliard mennesker lever i ekstrem fattigdom og desperat trenger økt levestandard?
FORTSATT USIKKER PÅ HVA DU SKAL STEMME? Prøv NRKs valgomat.
Menneskeskapte forskjeller
Ulikheten i verden er grotesk. De én prosent rikeste i verden sitter på halvparten av all formue, mens den fattigste halvparten har én prosent på deling. Få land har så små økonomiske forskjeller som Norge, men også her er det slik at de ti prosent rikeste husholdningene har over halvparten av formuen.
Men sosial ulikhet følger ikke naturlover. Akkurat som klimaendringene, er ulikheten menneskeskapt. I det ligger også vårt håp: Når vi mennesker har skapt forskjellene, kan vi også bekjempe dem. Å være sosialist er å tro på et samfunn med små forskjeller i makt og ressurser, og å kjempe for å komme dit.
Forskning viser at samfunn med små forskjeller er best å bo i – for alle. I land med store klasseskiller finner vi også mer kriminalitet, større ulikhet i levealder og større forekomst av fedme og psykiske lidelser. I land med små forskjeller er disse problemene mindre, samtidig som den sosiale mobiliteten og tilliten folk imellom er større. Og når du skal løse store samfunnsutfordringer i fellesskap, er tillit hard valuta.
Alle må bidra
Klimaproblemene er globale, og alle land må bidra hvis vi skal nå togradersmålet. Men det er umulig å tenke seg at verdens fattige land skal bidra til klimakutt, hvis de ikke samtidig opplever økonomisk og sosial utvikling. Når vi vet at halvparten av all olje og gass må forbli urørt, kan vi ikke forvente at det er fattige Ghanas oljeressurser som skal bli liggende.
I en verden der noen lever i luksus mens andre lever i sult, er det lett å se sammenhengen mellom fordeling og miljøvern. Ikke minst fordi det også er jordens fattige som vil rammes hardest av klimaendringens konsekvenser – tørke, sult og ekstremvær.
Men også i Norge må vi klare å tenke rødt og grønt samtidig. Skal vi omstille Norge til et klimavennlig lavutslippssamfunn, må fagbevegelsen og miljøbevegelsen finne klimavennlige løsninger sammen. Vi vinner ikke klimakampen hvis vi ikke får fram at lavutslippssamfunnet er et godt samfunn, også for en vanlig arbeider. Hvis vi kombinerer det røde og det grønne, kan vi bygge et samfunn med grønne industriarbeidsplasser, raskere tog og lavere strømregning for folk flest.
FØLG VALGKAMPEN: NRK Valg på Facebook
Et rødt og grønt parti
I SV flyter to idétradisjoner sammen: Den sosialistiske, som står for en mer rettferdig fordeling av makt og ressurser, og den økologiske, som står for at menneskene må respektere naturens tålegrenser og legge føre-var-prinsippet til grunn for alle beslutninger.
I veien for begge disse målene – sosial utjevning og økologisk bærekraft – står markedsfundamentalismen: Troen på at verden blir bedre hvis markedet får bestemme mer, og menneskene mindre. Når det multinasjonale selskapet Monsanto får ta patent på såkorn, slik at fattige bønder må betale lisens for å bruke Monsantos frø, er det markedsfundamentalismen som styrer.
Alternativet til markedsstyre er folkestyre. Bare gjennom sterkere politisk styring, kan vi stanse de menneskeskapte klimaendringene og ulikhetene. Hvis bare markedsprinsipper legges til grunn, vil for eksempel Oljefondet investere i firmaer som bidrar til å ødelegge miljøet. Men hvis vi vil, kan vi sørge for at Oljefondet trekker seg ut av klimaverstinger og heller investerer i framtidens miljøbedrifter.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Å være et rødgrønt parti innebærer å styre etter to overordnede mål: Økonomisk rettferdighet og økologisk bærekraft. Og de to henger nært sammen.
Ikke gi de fattige skylden
I Amazonas-landene tvinger fattigdom jordløse bønder til å hugge og brenne områder i regnskogen de trenger for å dyrke mat. Det antas at småbønder i Amazonas forårsaker rundt 20 prosent av avskogingen som truer jordens klima. Men å legge skylden for klimaendringene på verdens fattige, vil være like absurd som å tro at markedet kan løse dem.
Rettferdighetskamp uten miljøperspektiv er ikke mulig og ansvarlig, fordi klimaproblemene truer selve livet på jorden vår. Men klimakamp uten rettferdighetsperspektiv vil ikke lykkes, fordi du ikke kan forvente at mennesker som lever fra dag til dag skal handle for generasjoner.
SV er unikt fordi vi er det eneste partiet i Norge som konsekvent kombinerer det røde med det grønne. Som mener en mer rettferdig fordeling av godene er nødvendig hvis vi skal klare å stanse klimaendringene. Derfor trenger Norge et sterkt rødt og grønt parti, og derfor trenger verden en rødgrønn bevegelse.
