Analyse

Energikrisen gir milliarder i kassen

En alvorlig energikrise er skikkelig gode nyheter for den statlige norske lommeboken.

Strøm, Strømpriser, høyspent, mast, elektrisitet, energi, vaskemaskin, mast, vannkraft, elv

Europa står midt oppe i en alvorlig energikrise. Samtidig fylles statskassen opp med skatteinntekter fra olje- og gassindustrien som nyter godt av høye energipriser.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Energifattigdom, kaller de det i EU.

Det er begrepet som omfatter alle de som ikke er i stand til å holde husene sine varme. I EU faller mellom 50 og 125 millioner mennesker inn under denne definisjonen.

Denne vinteren kan de komme til å bli flere. Europa står midt oppe i en energikrise inn i vinteren, med svært høye priser på både gass og elektrisitet.

Prisene på gass er skyhøye, blant annet fordi det er lite gass på lager etter den kalde vinteren i fjor. Heller ikke kull er det nok av.

Lite energi å gå på

I tillegg har Europa de seneste årene blitt stadig mer avhengig av sol- og vindenergi. Dette er igjen et resultat av utrullingen av klima- og miljøtiltak for å bremse og stanse kjerne- eller kullkraft.

Da har man lite ekstra energi å spille med i perioder med for eksempel lite vind – og da stiger også strømprisene til himmels.

Også i Norge har vi, spesielt i Sør-Norge, hatt skyhøye strømpriser. For husholdninger med lite ekstra å rutte med, kan vinteren bli tøff for lommeboken. Det er nemlig lite som tilsier at strømprisene skal noe særlig ned før våren kommer.

Staten håver inn

Men som et land som har en stor andel av inntektene sine fra olje- og gass, betyr også energikrisen ekstra penger i kassen. Mange ekstra penger.

Energirikdom, kunne vi kanskje kalt det, da vi i september tjente 79 milliarder kroner på å selge olje og gass til utlandet. Vi har aldri tjent mer.

I august var verdien 70 milliarder, og forrige topp i eksportverdien var til sammenligning i mars 2012, da den utgjorde omtrent 60 milliarder kroner.

Samlet var verdien av eksporten til utlandet på 129,5 milliarder, og handelsoverskuddet har aldri vært høyere, ifølge SSB.

Rekordhøye skatteinnbetalinger

For olje- og gasselskapene betyr de høye prisene så mye inntekter, at de betaler rekordsummer i skatt. Fordi de har inntekter i dollar, og betaler skatt i kroner til den norske stat, må de kjøpe norske kroner i så stort monn at kronekursen faktisk har styrket seg.

Det sier litt om dimensjonene.

Kvartalstallene fra olje- og gassgiganten Equinor onsdag, viser også hvor mye penger det er å tjene i krisetider. Et justert driftsresultat på over 80 milliarder kroner er rekordhøyt.

Det gir en skatteinnbetaling til Norge er på 55 milliarder kroner bare i tredje kvartal- den største enkeltbetalingen noensinne. Aldri har selskapet betalt mer i skatt, og er i tillegg en av verdens tre største børsnoterte skattebetalere.

Faktisk står alle skatteinnbetalingene fra Equinor i løpet av 2021 for 10 prosent av statsbudsjettet.

En alvorlig energikrise, som rammer spesielt de med lave inntekter hardt, er med andre ord skikkelig gode nyheter for den statlige norske lommeboken.

Oljeplattform
Foto: Roger Hardy / Samfoto

Lite man kan gjøre alene

Gassprisen bestemmes i et internasjonalt marked, og det er lite Norge kan gjøre med den.

Det ene grepet som er tatt, er at norske myndigheter har gitt Equinor tillatelse til å eksportere enda mer gass - for å imøtekomme det enorme behove på kontinentet.

Energikrisen er sammensatt, og er en perfekt storm av omstendigheter som ikke noe enkeltland eller selskap nødvendigvis rår over.

Norske toppledere, som Equinor-sjef Anders Opedal og Hydro-sjef Hilde Merete Aaheim, mener utfordringene på energifronten må løses gjennom et bedre samarbeid mellom industri og myndigheter.

Krevende bakteppe for klimatoppmøtet

Krisen danner et krevende bakteppe for kommende klimatoppmøtet COP26 i Glasgow 31. oktober.

Les siste nytt om klimatoppmøtet her

En god balanse mellom energityper og ikke minst en velfungerende infrastruktur på tvers av landegrensene, trekkes frem som noe som er helt avgjørende for å lykkes med overgangen til en lavutslippsverden.

Flere medier skriver nå at energikrisen ikke kunne kommet på et verre tidspunkt for klimasaken. Forhåpningene om å sette en sluttdato for kull og øke tempoet i det grønne skiftet kan bli utfordret, fordi motstanderne vil trekke frem at for høyt tempo i det grønne skiftet har bidratt til den anstrengte energisituasjonen vi nå står midt oppe i.

Å løse de langsiktige utfordringene kan dermed komme til å gå på bekostning av å løse den krisen vi står oppe i akkurat nå.