NRK Meny
Kronikk

En tynnspirerende boble

Thinspiration har gjort spiseforstyrrelser appetittlig. Siste eksempel ser vi i bladhyllene nå, på Costumes cover.

Vanessa Rudjord

'En moteredaksjon befolket av kloke, voksne kvinner har åpenbart levd så lenge i sin tynnspirerende boble at de ikke lenger kjenner igjen en spiseforstyrret kropp når de ser den', skriver Susanne Kaluza om det nyeste Costume-nummeret. På bildet ser vi Vanessa Rudjord, sjefredaktør i Costume.

Foto: Lars Harald J. Kristiansen / SCANPIX

Fra forsiden på siste nummer av motebladet Costume stirrer hun på meg. Øynene er inviterende. Munnen er halvåpen. Puppene så vidt holdt på plass av en ettersittende bronsefarget overdel. Så langt, ikke noe nytt. Dette har vi sett før på et utall andre moteblader og reklamekampanjer. Men det er noe galt med bildet. For mens ansiktet tilhører en voksen og seksuell kvinne, er kroppen hennes på størrelse med datteren min, som akkurat har rundet fem og et halvt. Det er knapt forskjell på overarmene og underarmene. Ingen av dem har så mye som et gram ekstra fett. Modellen er et åpenbart eksempel på tynnspirasjon. En trend som har gjort anoreksi stuerent, kamuflert som «inspirasjon».

Et vanlig syn

Costume-cover

Siri Tollerød poserer slik på coveret av det nyeste Costume-nummeret. Det har vakt sterke reaksjoner.

Foto: Skjermdump/Costume.no

Spiseforstyrrelser er ikke noe nytt. Da jeg vokste opp hadde en nær venn av meg anoreksi. Det fikk hun på barneskolen. Jeg vokste med andre ord ikke opp i en mytisk fortid der kvinner ble hyllet for å være ferme og flotte og alle spiste maten sin med glede. Folkehelseinstiuttet anslår at 50.000 norske kvinner i aldersgruppen 15 til 44 år til enhver tid har en spiseforstyrrelse.

Forskjellen på min oppvekst da og den verden jeg nå forsøker å lose barna mine gjennom er at spiseforstyrrelser i dag er blitt så, unnskyld uttrykket, appetittlig. Synet av jenter i size 0 er blitt så vanlig i magasiner og blogger at det er lett å tro at det representerer normalen. I alle fall har en moteredaksjon befolket av kloke, voksne kvinner åpenbart levd så lenge i sin tynnspirerende boble at de ikke lenger kjenner igjen en spiseforstyrret kropp når de ser den.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Bildebevis

For meg var det en enkelt å argumentere for at det var venninnen min som tok feil når hun klagde over at lårene hennes disset sammen øverst når hun gikk.

– Du er sprø, sa jeg.

– Alles lår disser sammen øverst.

Hadde dette skjedd i dag kunne venninnen min kjapt flekket opp Instagram-kontoen sin og vist meg tusenvis av bilder som voksne kvinner har lagt ut der de hyller et etterlengtet «thigh gap». Mens du før måtte inn på åpenbart syke pro-ana nettsider for å finne noen som mente anoreksi var en god idé, flommer nå helt ordinære nettsider som Tumblr, Instagram og Pinterest over av bilder av strektynne ungjenter og tynnspirerende slagord av typen: «Hunger is a feeling», «thin is a skill», «keep calm –and the hunger will pass», «nothing tastes as good as skinny feels».

LES: «Nettets magre speilbilde»

«Tjukk er stygt!»

Thinspiration er lett å finne, men ingen smal sak å bli kvitt. Det disse bildene ikke sier noe om er de skjulte sidene ved å være underernært. Når du er blitt så tynn at overarmen din er på størrelse med en femårings og lårene ikke lenger møtes i midten har du etter all sannsynlighet også fått økt hårvekst på kroppen, tørr hud og mistet mensturasjonen. Sexy? Sammenlignet med andre psykiatriske lidelser er anoreksi den lidelsen som har høyest dødelighet.

Det disse bildene ikke sier noe om er de skjulte sidene ved å være underernært.

Susanne Kaluza, blogger

Forleden dag skulle jeg kle på datteren min for å gå ut og leke. Det var en varm dag, så jeg ba henne ta på en ekstra Mariusgenser over den tynne bomullsgenseren, så hun kunne slippe jakke. Svaret kom lynkjapt:

– Nei! Jeg vil ikke ha på meg to gensere! Da blir jeg tjukk, og tjukk er stygt!

Jeg rygget tilbake. Forsøkte knapt å skjule min avsky.

– Hvor i alle dager har du det fra?

– En jente sa det til meg i barnehagen, vel.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Mødre er forbilder

Disse jentene er knapt rundet fem år. De leser ennå ikke moteblader. Det blir derfor for enkelt å rette pekefingeren utelukkende mot motebransjen og media. Vi må også tørre å rette et kritisk blikk mot oss selv. Det er oss foreldre generelt og mødre spesielt som er barnas fremste forbilder for kropp og mat. Så lukk øynene, tenk tilbake og vær ærlig mot deg selv:

  • Hvor ofte har du kommentert kroppen din negativt foran barna?
  • Diskutert slanketips med en venninne mens barna leker ved siden av?
  • Klaget over antall kilo du vil ned før bikinisesongen eller skjøvet pastaen til side under familiemiddagen fordi mamma er på slanker’n?

I vår lavkarbofikserte, treningshysteriske kultur er det lett å glemme av at barna blir påvirket av vår eget forhold til kropp og mat. Ifølge en undersøkelse referert av Aftenposten går 640.000 nordmenn til enhver tid på en eller annen form for diett. 25 prosent av norske kvinner er på slankekur. Tror vi virkelig at dette ikke har noen effekt på barna våre?

Snakk pent om din egen kropp

En stor undersøkelse utført av HEMIL-senteret i 2006 slo fast at stadig flere norske tenåringsjenter var misfornøyde med egen kropp. Halvparten av de 15 år gamle norske jentene mente de selv var for tjukke. Det er ingen grunn til å tro at denne utviklingen har stoppet opp. Jeg mener selvsagt ikke at det er feil å forsøke å finne igjen formen etter en graviditet, trene eller spise sunt. Men trenger vi å lage så stort nummer ut av det? Hold fokus på at trening gjør kroppen sterk og at aktivitet gjør at vi orker mer, fremfor vektregulerende formål. Unngå å si at barna er «flinke» når de spiser opp maten. Mat har med appetitt å gjøre, ikke «flinkhet». Lag god mat sammen og gjør måltidene hyggelig. Lek, dans og vær aktive. Vær snill mot deg selv. Snakk pent om din egen kropp.

Døtrene våre dynges ned av nok tynnspirasjon. La oss heller gi dem sunnspirasjon.

Susanne Kaluza, blogger

Datteren min og jeg kom oss ikke ut på tur med det første. I stedet tok vi en prat om om hva som la bak tanken om at «tjukk er stygg». Ville mamma vært stygg om jeg veide 20 kilo mer? Ville det gjort noe om mormor veide 20 kilo mer? Bestemor? Bestevennina? Er det viktigste å ha en kropp andre synes er pen eller en kropp du trives i selv? En som klarer å gjøre de tingene du har lyst til enten det er å klatre i et tau, løpe fort i sisten eller danse til hjertet ditt banker.

Døtrene våre dynges ned av nok tynnspirasjon. La oss heller gi dem sunnspirasjon.