Olje- og gassnæringen i Norge har rammevilkår og et skattesystem som skal sørge for at verdiene fra næringen kommer hele folket til gode. Næringen har et komplekst skattesystem som bidrar nettopp til det.
At oljeskattepakken som ble vedtatt av et bredt stortingsflertall før sommeren er å subsidiere næringen er faktisk helt feil, slik Per-Christian Endsjøs hevder i sin kronikk i NRK Ytring den 17. august.
Petroleumsnæringen er en næring som praktisk talt aldri ber om hjelp. Derfor var det alvor da den gjorde det. I en svært krevende tid med internasjonal oljepriskrig og en verden lammet av pandemi sørget Stortingsflertallet for tre ting:
Sikre arbeidsplasser i en tid hvor alt har stoppet opp, ivareta kompetanse og kraft til å gjennomføre klimaomstillingen vi står i, og at staten får mest mulig inntekter fra næringen.
Ingen subsidiering
Det er heller ikke riktig at oljenæringen subsidieres eller at staten sørger for at samfunnsøkonomisk ulønnsomme prosjekter blir bedriftsøkonomisk lønnsomme. Dette har vært gjennomgått og avvist mange ganger.
Klimarisikoutvalget var i sin rapport klare i sin gransking (NOU 2018:17 s. 134): De påpekte snarere det motsatte, og slo fast at det var en reell fare for at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter ikke ble gjennomført da oljeselskapene har langt høyere avkastningskrav enn staten.
For selskapene er ikke lønnsomhet en skrivebordsøvelser. Når beslutningen skal tas er det knallharde krav til lønnsomhet i virkeligheten som gjelder.
Misforstår pakken
Når Endsjø mener oljepakken vil bremse omstillingen i Norge har han derfor misforstått hele pakken. Pakken er viktig nettopp fordi den gjør det motsatte. På tre måter bidrar den til å sikre en god klimaomstilling i Norge.
Først og fremst sikrer pakken arbeidsplasser. Det er nå rundt 230.000 arbeidsløse i Norge, vi har ikke råd til å miste flere arbeidsplasser. I dette tilfellet snakker vi også om den viktigste næringen målt i arbeidsplasser og inntekter.
Oljenæringen sysselsetter rundt 225.000 mennesker over hele landet. Med oljepakken redder man mange arbeidsplasser, og staten vil tjene på pakken.
Rystad Energys undersøkelse av forslag til oljepakken viste at den vil gjøre at flere samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter ville bli igangsatt og at statens inntekter vil øke. Det vil igjen gi mer økonomisk kraft og handlingsrom til å finansiere klimaomstillingen.
Skaper fremtidens inntekter
Den siste, men viktigste: Norge er unikt posisjonert til å tjene på klimaomstillingen. Det er ingen oljeselskaper på norsk sokkel som har hodet i sanden og ikke forstår at en omstilling må komme og ønsker den velkommen. Snarere tvert om.
Norske oljeselskaper og oljeserviceindustrien utvikler nå verdensledende teknologi innenfor havvind, og det store karbonfangst og -lagringsprosjektet som nå ligger på regjeringens bord vil gjøre at vi trygt kan lagre CO₂ på havbunnen og at vi uten utslipp kan omdanne naturgass til hydrogen.
Målet er å skape ny lønnsom industri som vi – bedriftene og Norge – kan leve av i fremtiden. Det er teknologier som vil være avgjørende både for om vi skal nå klimamålene, og for å skape en god fremtid for norsk industri.
Oljepakken bidrar til at den kunnskapen og kompetansen som er bygd opp i store og små bedrifter over hele landet blir tatt vare på og utviklet. Oljepakken er et eksempel på det beste i den norske modellen, hvor vi ble møtt med forståelse i en vanskelig tid, og fikk et bredt politisk flertall på Stortinget som forsto at det var et riktig valg for fremtiden.
FØLG DEBATTEN:
