Hopp til innhold
Kronikk

En dag for alle kvinner

8. mars, som skulle være en kvinnedag, har blitt en dag for kvinnejag. Hvor lenge skal ytre venstre få ha meningsmonopol på kvinnedagen?

HISTORISKEBILDER
Foto: Thorberg, Erik / NTB scanpix

Kvinnedagen nærmer seg. I Oslo er tradisjonen at det holdes appeller på Youngstorget før man går i tog og bærer bannere med paroler gjennom byen. I forkant av kvinnedagen avholdes det hvert år et parolemøte der det vedtas ti hovedparoler som skal fremmes i kvinnetoget. Blant årets hovedparoler finner vi «forsvar sexkjøpsloven», «nei til reservasjonsrett» og «lovfest rett til heltid».

Markeringen av kvinnedagen i Norge har i mange år vært preget av ytterste venstreside i norsk politikk. Det ser man også på parolene som ble vedtatt av parolemøtet i år. Grunnen til det er nok en blanding av at de har tatt eierskap til dagen, samtidig som at de har fått eierskap til dagen ved at høyresiden har vært for dårlige til å hevde seg med sine kvinnekampsaker.

Uansett hva som er årsaken, er det stadig flere i Unge Høyre og andre ikke-sosialistiske grupperinger som forsøker å snu trenden ved å sende inn paroleforslag og aktivt delta på parolemøtene.

LES OGSÅ: Svar på denne kronikken fra Rød Ungdom og AUF.

Ville ikke «kuppe» kvinnedagen

Mottagelsen har vært blandet: Noen har ønsket oss velkommen til å delta, men vi har også blitt møtt med stygge kommentarer og beskyldninger om at vi vil ødelegge for venstresiden ved å «kuppe» deres kvinnedag. Vi har også fått streng beskjed om at vi ikke kan møte opp med paroler som strider mot noen av de ti vedtatte hovedparolene, og at vi har mangel på demokratiforståelse dersom vi likevel møter opp med en slik parole.

Det skal jammen ikke være lett å kjempe for kvinnesaken sin på kvinnedagen.

Jenny Clemet von Tetzschner, leder i Oslo Unge Høyre

Vi har aldri prøvd å kuppe kvinnedagen. Vi har heller ikke forsøkt å vinne frem med våre paroler på bekostning av andres, og vi respekterer det flertallet som vedtok årets hovedparoler. Men vi har et ønske om å vise at det finnes flere kvinner enn de som engasjerer seg i Ottar, Rød Ungdom eller Sykepleiernes Landsforbund. Det finnes nemlig også kvinner på høyresiden som kjemper for kvinnesakene de tror på. Men det skal jammen ikke være lett å gjøre det på kvinnedagen.

Det er faktisk så vanskelig at vi i Unge Høyre har bestemt oss for ikke å gå i det tradisjonelle kvinnetoget i år.

På fjorårets kvinnedag sa Gerd Kristiansen, som nå er leder i LO, at vi skulle komme oss hjem fra markeringen på Youngstorget fordi vi hadde med oss et banner med parolen «kvotering er diskriminering». Hun mente at det ikke var plass til slike meninger på kvinnedagen, og har i ettertid sagt til Aftenposten at hun ville gått «enda hardere til verks» hvis hun visste at det var Unge Høyre som stod bak parolen.

Det er selvsagt i orden at Kristiansen er uenig med oss i spørsmålet om kvotering. Men hun bør respektere andres meninger og sette pris på at unge kvinner markerer kvinnedagen med å si det de mener.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Samhold gir styrke

En aktivist fra Utdanningsforbundet på kvinnedagen bærer parolen «Samhold gir styrke».

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

Ble bedt om å holde kjeft

Heller ikke i år er alle velkomne til å delta med de kvinnesakene de selv tror på. Da sexarbeider Hege Grostad fremmet sitt syn om sexkjøpsloven på årets parolemøte, var det en annen dame i lokalet som ropte at Grostad skulle holde kjeft – tilsynelatende fordi Grostads kampsak ikke var ønsket på møtet. Senest på søndag møtte jeg Rød Ungdoms leder, Seher Aydar, i NRKs Søndagsavisa. Hun sa at vi i Unge Høyre kunne lage vårt eget tog dersom vi ønsker å fremme ytringer som strider mot parolemøtets vedtatte hovedparoler.

8. mars, som skulle være en kvinnedag, har blitt en dag for kvinnejag. I stedet for å verdsette det meningsmangfoldet som finnes blant kvinner, forsøker noen å hindre andre i å fremme sine meninger, bare for selv å vinne frem med sitt syn. Begrunnelsen er at «flertallet har bestemt det» og at hovedparolene derfor er «vedtatt på en demokratisk måte».

En dame på parolemøtet ropte at Hege Grostad skulle holde kjeft.

Jenny Clemet von Tetzschner, leder i Oslo Unge Høyre

Jeg aksepterer selvsagt flertallet på parolemøtet som vedtok årets paroler, og har full forståelse for at alle våre paroleforslag ikke kan vinne frem som hovedparoler når vi er i mindretall på møtet. Men jeg kan ikke forstå hvorfor vi skal miste muligheten til å ytre oss om en sak vi tror på i kvinnetoget – bare fordi flertallet mener det motsatte.

I et demokrati som Norge er vi vant til at flertallet bestemmer. De aller fleste er enige om at mindretallet må vike når det skal fattes avgjørelser, for eksempel i Stortinget. Man kan ikke styre landet på en effektiv måte dersom man stadig fatter to motstridende vedtak.

LES OGSÅ: «Sexarbeid og stolthet»
av Hege Grostad (26. februar)

Verdsett meningsmotstanderne

Men et godt demokrati er ikke bare et samfunn der flertallet bestemmer. Et godt demokrati tar også hensyn til mindretallet. Og i et kvinnetog – der det tross alt ikke er snakk om å styre landet, men om å ytre seg, må det være plass til både flertallets og mindretallets kampsaker. Det motsatte vil etter min mening minne om et flertallstyranni.

Kvinnedagen skal være en dag for alle kvinner – ikke bare ytterste venstreside.

Jenny Clemet von Tetzschner, leder i Oslo Unge Høyre

Kvinnedagen skal være en dag for alle kvinner – ikke bare ytterste venstreside som kjemper for mer kvotering, lovfestet rett til heltid og merking av retusjert reklame. Vi bør bruke kvinnedagen til å vise frem det mangfoldet som finnes blant kvinner, og få frem at ulike kvinner har ulike kvinnekampsaker.

Hege Grostad skal kunne gå i kvinnetoget under parolen «My body, my business» selv om en av hovedparolene sier «Forsvar sexkjøpsloven». Én gjeng damer må få lov til å kjempe for reservasjonsmulighet i helsevesenet selv om flertallet av kvinnetoget skulle ønske å kjempe imot. Og ungdommer fra Unge Høyre må få kjempe mot kvotering uten at LO-lederen ber dem dra hjem fra 8.marsmarkeringen.

Generasjoner før oss har tross alt kjempet for at kvinner skal kunne delta i samfunnet, si det de mener og ha stemmerett. Vi bør hedre dem med å verdsette våre meningsmotstandere og legge til rette for mangfold og meningsbrytning – også på kvinnedagen.