Kronikk

Elbil er fremtiden, men hva gjør vi i mellomtiden?

Når vinterkulda halverer rekkevidden, blir det trangt på ladeplassene.

Elbil på lading

Dersom flere av oss skal tilpasse oss elbil og dens luner og behov, må lademulighetene bli enormt mye bedre, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Min familie byttet bil tidlig i fjor høst, fra en «førstegenerasjons» plugin hybrid (med oppgitt elektrisk rekkevidde på ca. 25 km) som hadde kjørt 55–60 prosent elektrisk i tre år, til en tilsvarende, helelektrisk bil med over 400 km oppgitt rekkevidde.

Overgangen skjedde i et år der vårt transportmønster er endret, med flere langturer i Norge som følge av pandemien.

Dermed har vi fått anledning til å erfare hvordan elbil fungerer i en situasjon der en mye høyere andel av kjøringen er langturer, sammenlignet med hva som er vår normalsituasjon.

Det blir mye lading. Som må planlegges.

Vi har blant annet fått rikelig anledning til å legge om vanene våre for å ta høyde for rekkevidde og ladebehov.

El-biler er herlige. Stille, enorm akselerasjon og ingen lokal forurensing. Foreløpig er elbilen også fordelaktige ved bruk av kollektivfelt ved kø og den koster mindre bompenger.

De er også billigere enn alternativene, som følge av avgiftspolitikken, selv om bilene før avgifter ennå er dyrere enn alternativene. Men her går det raskt i riktig retning hvis batterikostnadene kommer ytterligere ned.

Hva med rekkevidden? Den er oppgitt til å være 400+ kilometer. På tørr, flat vei i over 20 graders sommervær, uten motvind. Supert.

Men i den norske virkeligheten, mye lavere. Vi fikk bilen i september, den har ennå aldri oppgitt en gjenværende rekkevidde på over 350 kilometer.

Og et nylig praktisk eksempel: Mellom Odda og Geilo, en strekning på 160 km, med en temperatur på mellom -5 og -22 på delvis snødekke, fra havoverflaten til 1250 moh., og deretter ned igjen til knapt 800 moh.

El-biler er herlige. Stille, enorm akselerasjon og ingen lokal forurensing.

Med to personer og noe bagasje i bilen, svidde vi av 70 prosent av batterikapasiteten, altså en reell rekkevidde på 230 km.

Hadde vi hatt full bil og takstativ eller skiboks, måtte vi kanskje ladet på Maurset i bekmørke i 16 kalde og ingen andre steder å være enn inni bilen…

Så går rekkevidden riktignok opp igjen når vi skal ned igjen, men da må vi lade først.

Så det blir mye lading. Som må planlegges. Og som gir anledning til refleksjon og kombinerte aktiviteter, siden det tar tid. Særlig når det er kaldt, og batteriet dermed lader mye saktere enn det hurtigladeren er i stand til å levere.

Hurtiglader-kapasiteten langs veiene øker, men er fremdeles langt under pari i forhold til økningen i el-bilparken.

Her er virkeligheten: En hurtigladestasjon oppgis kanskje å ha 16 ladestasjoner. Men, kablene er for korte og plassen for liten til at det er plass til mer enn 4–5 biler samtidig. Og standardiseringen er ikke på plass – min bil kan kun bruke 8 av de 16 laderne.

I tillegg er kun en av tre superraske. Så det blir fort kø og lange ventetider. Det er som om en bensinstasjon med 16 pumper var så trang at det kun var plass til fire biler samtidig, der kun to av de tilgjengelige pumpene passet til din bil.

I tillegg var det en av de tilgjengelige pumpene som leverte 1/4 så mye bensin pr. minutt som den andre pumpen…

Så, hurtigladestasjonene må bli større og flere, og vi må standardisere mer, dersom enda flere av oss skal bruke elbil, og dersom flere familier skal basere sitt transportbehov på elbil alene!

Familien er som sagt i ferd med å endre vaner på langtur, for å tilpasse seg elbilens luner og behov.

Vi handler på vei til hytta mens vi lader, og ikke før avreise. Men jeg håper at vi etter hvert også skal unngå for mye tidsbruk i kafeer og på hjørnet av bensinstasjonene, eller i en kald bil når alt i Norge er stengt.

Vi har fått rikelig anledning til å legge om vanene våre.

Og da er drømmen at eierne av hurtigladerne tenker bredt og nytt.

Hva med et lite treningsstudio, en liten boksamling, et lekerom, en god kaffemaskin i et varmt lokale, toaletter, et godt sted å være de 45 minuttene, osv. Det hadde vært fantastisk å møte når rekkeviddeangsten har nådd hårroten og køen ved kablene er lang.

Hvis Regjeringen skal få oppfylt målet om at alle nye biler skal være elektriske innen 2025, må det skje mye med infrastrukturen, i tillegg til at batterikapasiteten må fortsette å øke.

Standardisering må forseres, og så håper jeg markedet kan bidra til å gjøre disse nye samlingsplassene våre til kjekke steder å tilbringe tid sammen.

Ellers er jeg redd det blir en plugin-hybrid igjen neste gang.

(Forfatteren er direktør og sjeføkonom i Equinor. Synspunktene i innlegget er forfatterens egne og ikke nødvendigvis sammenfallende med Equinors syn.)

Her er flere elbil-utfordringer: