NRK Meny
Normal

Ekstrem hukommelse

Av og til må historiske monumenter degraderes fra rollen som opphøyet forbilde. Men å knuse og kaste dem – nei, det er ingen god idé.

Statuen av general Robert E. Lee i parken som tidligere ble dedikert til ham i Charlottesville

De rasistiske og nasjonalistiske gruppene som marsjerte i Charlottesville protesterte mot flyttingen av statuen av sørstatsgeneralen Robert E. Lee.

Foto: JONATHAN ERNST / Reuters

Agnes Moxnes er fast spaltist i Ytring, på radio og nett.

Det er lett å glemme. Men så skjer det ting som skjerper hukommelsen og skjerper interessen for historien og for fortiden. Ting som gjør at romaner får ny mening, at gamle opplysningsfilmer snakker like friskt over et tidsspenn på 70 år, og at monumenter over totalt krakelerte helter kan fyre opp et helt samfunn.

Gamle romaner har fått ny betydning dette siste året, som George Orwells og Margaret Atwoods. 1984 ble skrevet rett etter andre verdenskrig. Atwoods roman – og nå TV-serien The Handmaid's tale – ble til i skyggen av Sovjetunionens fall.

I USA er historiske monumenter fra borgerkrigens dager virkelig blitt symbolet for det splittede USA. Og denne uka, i kjølvannet av opptøyene i Charlottesville, dukket det plutselig opp en opplysningsfilm på nettet.

Filmen er en urovekkende aktuell hilsen fra fortida.

Filmen ble laget av det amerikanske forsvarsdepartementet, midt på 1940-tallet. Filmen er en urovekkende aktuell hilsen fra fortida. Don't be a sucker, heter den. Ikke vær en idiot. Og en idiot ble man, ifølge det offisielle USA, hvis man gjorde som tyskerne og lot nazistene først splitte og så herske.

Det er ikke rent få som mener at det er det som skjer i USA akkurat nå.

Tiden for subtile meninger er i ferd med å ta slutt. Mens VG forleden antydet forbindelser mellom Donald Trump og Adolf Hitler på sin førsteside, er de store, internasjonale magasinene i dag mye tydeligere. Ku Klux Klan-hettene er blitt ropert og seil for Trump i The Newyorker og The Economist, mens Time heiser det amerikanske flagget på en arm som gjør nazihilsen.

Og alt dette, fordi et kunstverk av en svært anerkjent amerikansk billedhogger, skulle tas ned.

Men av og til, ja ganske ofte, må også historiske monumenter degraderes fra rollen som opphøyet forbilde.

Middelalderens kristne tilintetgjorde romerske marmorguder, spanske erobrere knuste aztekernes templer. Det frigjorte USA rev i 1776 ned det britiske konge-monumentet. I Norge ble NS-monumenter hugget ned og begravet etter krigen. I ruinene etter det gamle Sovjetunionen ble gedigne granitt- og stålutgaver av Lenin og Stalin, bokstavelig talt liggende med hodet i søla.

Sørstatshelter på sokkel blir fjernet fra gater og plasser.

Og det samme skjer i USA akkurat nå. Sørstatshelter på sokkel blir fjernet fra gater og plasser. Blant annet fordi de kjempet mot et samlet USA og fordi de holdt fast ved raseskillepolitikken. Men kanskje først og fremst fordi de har vært og fortsatt er symboler for et ekstremt menneskesyn.

Tydeligere tale om hvem som er sørstats-general Robert E. Lee's venner og beskyttere kan man neppe få, enn etter at nasjonalister, nynazister og ku-klux-klan-medlemmer samlet seg i ring rundt monumentet hans – i Charlottesville, lørdag 12. august. Det endte med ett dødsfall og flere sårede, og en president som på langt nær var like klar i sin tale som filmen Don't be a sucker.

Også må det sies, at monumentene som nå tas ned ikke skal hugges opp og graves ned i søla. De skal plasseres på gravlunder og museer.

For selv om USAs 45. president synes å ha litt tungt for det, så er det altså meningen at man skal lære av historien, ikke glemme den.

Hør Ytring på NRK P2 – hver søndag kl. 11:00, eller nettradio når du vil.

Last ned podkast fra nrk.no eller iTunes.