NRK Meny
Kronikk

Dumme menn og troll til kjerringer

Som norsklærer trekker jeg med jevne mellomrom frem ytringer som har vært viktige i det offentlige ordskiftet. Av den grunn har jeg begynt å sette pris på dagens politikere.

netthets

Kommentarfeltet har jeg holdt lukket fordi jeg ikke har orket å møte trollene, skriver kronikkforfatteren.

Blant ytringene som kommer er det mange «gullkorn» som kan brukes som eksempler på usaklig argumentasjonsteknikk. Og elevene oppdager dem med det samme. Bare få minutter ut i en diskusjon mellom Anine Kierulf og Sylvi Listhaug i Dagsnytt 18 for eksempel, brøt klassen ut i latter. Listhaugs stråmannsargumentasjon var tydelig. Og jeg pustet lettet ut. Elevene mine klarte å se forbi retorikken. Snart er de sterke nok til å tre inn i det offentlige ordskiftet, med kunnskap og refleksjon og ulike verdier og politiske standpunkt, slik vi har diskutert før dem, tenkte jeg. Jeg har vært en fremtidsoptimist på vegne av de elevene jeg sender ut hvert år.

Listhaugs stråmannsargumentasjon var tydelig.

Retorisk ekkokammer

Så naiv jeg har vært! Jeg har levd i en boble, et slags retorisk ekkokammer der jeg har forholdt meg til ulike meninger, men kun i det offentlige ordskiftet hvor diskusjonen har vært anstendig og har holdt et visst retorisk nivå. Kommentarfeltet har jeg holdt lukket fordi jeg ikke har orket å møte trollene. «Det er ikke så farlig, de er ikke mange og om de kommer til overflaten, vil de sprekke.»

Slik tenkte jeg helt til jeg begynte å lese kommentarfeltene i de mange ytringene i kjølvannet av Listhaugs famøse Facebook-oppdatering. Nå forstår jeg alvoret, dypet i hatet og omfanget av forakten. At så mange som i fullt navn serverer trusler og hat til navngitte personer, er voldsomt å ta innover seg, men det som nesten skremmer mer er mangelen på kunnskap. Kommentarene viser at flesteparten ikke skjønner rettsprinsippet eller maktfordelingsprinsippet samfunnet vårt er tuftet på. Menneskerettigheter er plutselig relative verdier og bare for utvalgte. Konspirasjonsteorier florerer. Anders Behring Breivik blir omtalt i positive ordelag. Samholdet, demokratiet rettsprinsippene, alt det vi holdt høyt sammen med rosene i toget etter 22. juli, synes å være glemt. Det er som om halvparten var med i rosetogene fordi de trodde det var en folkefest!

Kommentarfeltet har jeg holdt lukket fordi jeg ikke har orket å møte trollene.

Fra rosetog til trolling

Hvor kommer alle trollene fra? I motsetning til det noen synes å mene i debatten om Sylvi Listhaugs retorikk, tror jeg ikke det er Listhaug som er Dovregubben. Facebook-oppdateringene hennes er bare gjenklang fra ropene som gjaller i Dovregubbens hall. Det er ikke bare hennes stemme vi hører, hun har selskap av troll også fra venstresiden.

Men med hennes facebook-oppdatering sist uke, ble trollingen synlig for de fleste. Trollingen har nå kommet til overflaten, ja til og med inn i regjeringens kvartaler og blitt en del av det offentlige ordskiftet.

Nå forstår jeg alvoret, dypet i hatet.

Hvordan gikk vi fra rosetog til trolling på så kort tid? Kanskje er det et resultat av den enorme individualiseringen i samfunnet kombinert med at ytringsrett blir forvekslet med ytringsplikt. Bland dette sammen med samfunnets manglende vektlegging av kunnskap, og du får en farlig kombinasjon. Det er lettere å ty til konspirasjonsteorier enn å innrømme egen kunnskapsløshet. Det er mer behagelig å kategorisere opplysninger som ikke stemmer med egen virkelighetsoppfatning, som «fake news», enn å revurdere eget syn.

Resultatet er et postfaktuelt samfunn hvor vi ikke lenger er enige om hva som er grunnlaget for diskusjonen. Når vi da har teknologien som gjør at denne kakofonien av virkelighetsoppfatninger, konspiratorer, forenklinger, «fake news» og anklager om «fake news» kan publiseres, får vi et opprørt hav hvor hatet dras opp fra dypet.

Fellesskapet, dugnaden, demokratiet

Hvordan skal vi komme oss til et roligere farvann? Jeg vet iallfall at jeg må åpne øynene og gå ut av mitt retoriske ekkokammer og ta inn over meg at vi befinner oss i et retorisk lovløst samfunn hvor jeg skal delta, uten å bryte reglene. Jeg skal forberede elevene på hvilket vepsebol de skal inn i og fortelle dem hva de har i vente.

Hvordan skal vi komme oss til et roligere farvann?

Vi må forfekte fellesskapet, dugnaden, demokratiet og ikke minst kunnskapen og gjøre honnørordene til levd liv. På den måten kan vi kanskje overdøve slagordet fra Dovregubbens hall: «Troll vær deg selv -nok!»

Følg debatten på Facebook