Er det akseptabelt at DNBs netto renteinntekter økte med 25 prosent, samtidig som norske forbrukere ble rammet av det største rentesjokket i nyere tid?
Det er på tide å diskutere bedriftenes samfunnsansvar under dyrtiden.
Rentehevingen sist torsdag aktualiserer debatten. De nærmeste dagene vil bank etter bank oppjustere sine gjeldsrenter som en konsekvens av at Norges Bank hevet styringsrenten med 0,25 prosentpoeng. Samtidig vil bankene nøle med å sette opp innskuddsrentene.
Slik skummer de fløten, mens forbrukerne betaler.
DNB-konsernet kunne melde om et rekordresultat i 2022. Samtidig som forbrukerne rammes av dyrere mat, strøm og boliglån satt banken igjen med betydelig økte netto renteinntekter.
Mandag økte DNB renten på gjeld med 0,25 prosentpoeng. For noen utvalgte sparekontoer økte de innskuddsrenten med det samme, men for vanlig sparekonto bare med 0,15.
Slik henter banken inn fortjeneste fra oss forbrukere. I 2022 valgte DNB gjennomgående å endre sine utlånsrenter med samme styrke som sentralbankens rentehevinger, mens banken unnlot å gjøre det samme med innskuddsproduktene sine.
Slik tilpasning er én av forklaringene på DNB-konsernets rekordresultat.
Andre banker viser samme trend. Med lave innskuddsrenter kan bankene tjene store penger på å låne dem ut til langt høyere rente. Nå holdes innskuddsrenten så lav at bankene risikofritt også tjener grovt på å plassere pengene hos Norges Bank.
Hvis ikke bankene allerede hadde vært banker, kunne aksjonærene ledd hele veien til banken.
De som har minst rammes mest
Dyrtiden slår ulikt ut. Det er de som har minst fra før, som rammes mest. Nye tall fra Gjeldsregisteret.com viser en økning i forbrukslån og kredittkortgjeld på 3,7 milliarder kroner siden juni 2022.
Inkassoselskapet Intrum varslet i februar om en betydelig økning av inkassosaker knyttet til billån og leasingavtaler. Selskapet advarte om at betalingsproblemene nå så ut til å også ramme flere med høyere inntektsnivåer enn tidligere.
Den mest omfattende studien til nå er SIFOs rapport om dyrtid under oppseiling, som ble lansert høsten 2022. Rapporten dokumenterte at andelen husholdninger som sliter var mer enn fordoblet.
Samlet var det 16 prosent av landets husholdninger som slet økonomisk. I antall utgjør dette 410.000 husholdninger.
Bank og finans er en av de viktigste næringene for forbrukerne. Det er her vi plasserer pengene våre, og det er her vi tar opp lånene som legger beslag på en stor del av vår disponible inntekt. Når banker øker overskuddet samtidig som inflasjonen herjer og reallønnen faller, gir det et signal om et marked og en konkurranse som ikke fungerer godt nok.
Bytt bank
Fra et forbrukerståsted er det for lett å drive bank i Norge. Få forbrukere prissammenligner banktilbudet sitt, og forbrukerne er for lojale overfor bankene. Det er ingen grunner til å holde seg med én bank gjennom livet. Forbrukeren får ingenting igjen for lojaliteten, heller tvert imot.
De som er lojale ender som regel opp med å betale mer enn nødvendig.
Forbrukerrådet driver Finansportalen der forbrukerne kan prissammenligne norske banker. Tjenesten er gratis og tilgjengelig for alle.
Forbrukerrådet frykter at bankene spekulerer i at det for mange forbrukere er en høy terskel for å flytte både lån og innskuddskonto. For mange kan det utvilsomt være en for stor oppgave å bytte hele bankforbindelsen. Men vårt råd er klart, det lønner seg å bytte bank.
Orker du ikke bytte alt, sjekk om du kan tjene på å flytte eksempelvis lånet til en annen bank.
Andres ulykke
Når dyrtiden biter seg fast, vil stadig flere oppleve å ikke klare å betale regninger og lån. Det er en klisje å si at det er dyrt å være fattig, men sannheten er brutal. Ingen forbrukere utsettes for så høye gebyrer og salærer som de som har minst.
De norske inkassosalærene er i en særklasse. Den forrige regjeringen trodde kuttene i inkassosalærene i 2020 nærmet seg inkassobransjens smertegrense. Men de åtte største inkassoselskapene leverer fremdeles lønnsomhet i norgestoppen for bransjer som ikke ilegges grunnrenteskatt.
Selv etter kuttene i 2020, er salærene en etterlevning etter en tid med manuell behandling av inkassokrav. Når marginene er små, kan inkassokostnader fort velte husholdningsbudsjettet fullstendig. Det kan sende familier ned i en negativ spiral av stadig økende inkassogjeld og dyr forbruksfinansiering.
Forbrukerrådet ser eksempelvis ingen gode grunner til at to runder med betalingsoppfordringer skal koste fra 40 til over 1000 prosent mer i Norge enn i Finland.
Slike nivåer er kun med på å undergrave inkassobransjens legitimitet. Å tjene seg rik på andres ulykke er heller ikke å vise samfunnsansvar.
Forbrukerne har ventet lenge på den nye inkassoloven, men vi trenger ikke vente med å redusere salærene til samme nivåer som i land det er naturlig å sammenligne seg med. Her har norske myndigheter faktisk noe så sjeldent som en quick fix de kan ty til.
Forbrukervernets tid
Økende priser og stigende renter utfordrer forbrukerpolitikken. Det er de som rammes verst av dyrere tider som trenger forbrukerrettighetene mest. Det handler om trygghet, kunnskap og beskyttelse.
Dess trangere økonomien er, dess viktigere er forbrukervernet.
Dyrtiden aktualiserer derfor et sterkere forbrukervern, enten det handler om kravene til bankhåndverk i markedet for forbrukslån, at det skal være lettere å bytte bank eller hardere regulering av inkassobransjen.
Men til syvende og sist handler det også om næringslivets oppfølging av sitt samfunnsansvar.
Å sikre seg rekordinntekter når stadig flere forbrukere møter økonomiske utfordringer, bør ikke aksepteres – selv om de holder seg innenfor lovens bokstav.
