Ny rapport: Stadig flere nordmenn må velge mellom strøm og mat

Det siste året har det vært en kraftig nedgang i norske husholdningers økonomiske trygghet. Nesten sju av ti husholdninger har måttet gjøre tiltak for å få endene til å møtes.

Det kommer frem i en fersk rapport fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO.

I august 2022 befinner 130.000 husholdninger, eller 5 prosent, seg i alvorlige økonomiske vanskeligheter. Ytterligere 280.000, eller elleve prosent, sliter økonomisk. Dette er en dobling fra året før.

– Dette er utvilsomt en større krise enn den vi så under koronapandemien, sier Sifo-forsker Christian Poppe, som er en av forfatterne bak rapporten.

35 prosent av husholdningene i Norge er i en «utsatt» posisjon økonomisk, mens 49 prosent er «trygge».

– Samtidig har andelen økonomisk trygge hushold falt fra to tredjedeler til i underkant av 50 prosent for første gang siden vi begynte å måle økonomisk trygghet, forteller Poppe.

Inne i «dyrtid»

Poppe kaller perioden vi nå er inne i for «dyrtid», et begrep fra mellomkrigstiden for en periode med sterkt økende priser.

Det er spesielt tre tendenser i den økonomiske utviklingen som bekymrer forskeren:

1. Det er mange som må ta vanskelige valg mellom mat og strøm. Rundt én av seks husholdninger har enten spart inn på mat for å kunne betale strømregningen, eller kuttet ned på strømforbruket for å få råd til mat.
2. Det er tegn på at matfattigdom dukker opp i kjølvannet av dyrtiden. En av tolv husstander oppgir at de enten står over måltider, oppsøker matstasjoner eller kontakter Nav for å få hjelp til å betale for mat.
3. Mange av husholdningene på lavere nivåer av økonomisk trygghet bruker sparepenger for å dekke kostnadene til nødvendig forbruk. Tolv prosent av husholdningene har allerede brukt opp sparepengene sine.

– Det er klare tegn på at dyrtiden har alvorlige konsekvenser og at mange står overfor vanskelige valg for å kunne betale for nødvendigheter som mat og strøm, sier Poppe.

Samtidig viser undersøkelsene at 14 prosent låner til mat og nødvendig forbruk for å få endene til å møtes.

– Dette er ikke bærekraftig på sikt, sier forskeren.

Økning hos Matsentralen

Økningen av husholdninger som sliter økonomisk merkes hos Matsentralen Norge. For tiden opplever de en voldsom pågang, forteller daglig leder Per Kristian Rålm.

– Vi samler inn mer mat enn noen gang, men behovet for mat øker veldig mye mer.

I løpet av året regner Matsentralen med å dele ut 10 millioner måltider. Rålm tror de måtte ha delt ut 20 millioner måltider om de skulle dekket behovet.

Matsentralen sender mat til ulike veldedige organisasjoner, og har en nettside hvor folk kan finne ut hvor de kan hente mat.

Merker matvareprisene mest

En av de som henter mat flere ganger i uken på slike matstasjoner er Leif (68). Han er tidligere ufør og nå pensjonist, og har hentet mat på Evangeliesenteret i Oslo siden i fjor høst.

– Økonomien strekker ikke bestandig til, så det er vanskelig.

Han sier han har merket at pågangen ved Evangeliesenteret har økt i det siste.

– Dette er jo egentlig et sted for rusmisbrukere, men det er jo veldig mange andre mennesker som kommer hit også og får hjelp med mat. Alle klager på at pengene ikke strekker til.

For hans del er det matvareprisene som er den største utfordringen. Han forteller at han bor i lag med seks andre pensjonister og uføretrygdede som deler kjøkken og kjøleskap.

Han henter maten på Evangeliesenteret, fordi flere av de andre er dårlige til beins.

Han fryser ned grønnsaker han kjøper i bunt, henter bær og sopp i skogen og kler på seg hjemme for å spare på strømmen. Nå som styringsrenten og konsumprisindeksen har økt, regner han også med at husleien øker.

Men han har en livsfilosofi, forteller han.

– Man skal ikke gå rundt og bekymre seg for mye, for det skader veldig mye. Så jeg har et gjennomgående godt humør – det er viktig å opprettholde, uansett hvor ille ting er.