Hopp til innhold
Analyse

Du kan ha betalt for mye for dagligvarene dine i årevis 

Skjev markedsmakt i dagligvaremarkedet kan ha økt sluttsummen på kassalappen til norske dagligvarekunder.

Konkurransetilsynet utførte onsdag razzia hos Coop, Rema 1000 og Norgesgruppen.

Det norske dagligvaremarkedet domineres av tre store kjeder. Den aller største er Norgesgruppen, som blant annet eier Kiwi og Meny. De to andre aktørene er Coop og Rema.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

En fersk rapport fra Konkurransetilsynet slår alarm om store forskjeller i innkjøpspriser i det norske dagligvaremarkedet.

Hovedspørsmålet tilsynet har stilt er: Setter leverandørene høyere priser til noen kjeder enn andre?

Svaret på spørsmålet er ja.

Få aktører

Det norske dagligvaremarkedet domineres av tre store kjeder. Den aller største er Norgesgruppen, som blant annet eier Kiwi og Meny.

De to andre aktørene er Coop og Rema.

I mange tilfeller betaler Norgesgruppen 15 prosent mindre enn de to andre kjedene for akkurat samme vare.

I utgangspunktet kan man tenke at det er et helt naturlig resultat av forhandlinger. Leverandørene, som Orkla og Mondelez, presses til å gi lavere priser til den største aktøren som tross alt selger flest varer.

Det kan føre til lavere priser ut til kundene, og det kan være bra.

Presser ut aktører

Problemet er at det også betyr at de to andre kjedene betaler høyere pris for den samme varen.

Da har kjedene to valg; skyve den høyere kostnaden over på kunden – eller de kan ta kostnaden selv.

Svelger man den høyere prisen selv, får man høyere kostnader enn sine konkurrenter, og det blir vanskeligere å drive lønnsomt. Da blir det tøft for nye aktører å etablere seg, og eksisterende kjeder må forlate markedet.

Både Ica og Lidls exit fra det norske markedet er to eksempler på dette.

Dersom Coop og Rema derimot skyver deler av eller hele kostnaden over på kunden, med andre ord tar høyere pris i butikkene, gjør det konkurransesituasjonen enklere for Norgesgruppen. Da setter de kanskje prisene litt høyere enn de hadde gjort med en sunnere konkurransesituasjon.

Kan ha betalt for mye

Fordi kjedene ikke starter likt i konkurransen om å ta overskuddene, kan det ha ført til at norske forbrukere har betalt for mye for varene sine i norske butikker.

Konkurransetilsynet understreker at det ikke er ikke forbudt å gi kjedene ulike innkjøpspriser. Men dersom slike prisforskjeller har medført at forbrukeren har betalt høyere priser som følge av dette, kan det foreligge et brudd på konkurranseloven.

Det store spørsmålet nå blir om leverandørene fortsetter på sammen måte, eller om de etter hvert må sette ned prisene sine også til de to andre kjedene. Et tredje alternativ er å sette opp prisene til Norgesgruppen.

For norske dagligvarekunder får man håpe at likere betingelser vil gi lavere priser i butikkene.