NRK Meny
Kronikk

Dropp svada!

Det gode og klare språket er en skarp kniv som kan skjære gjennom svada og tåkelegging. Mediehusenes språkbruk bør gås nærmere etter i sømmene.

Åse Wetås

Språklig slurv og lettvint reproduksjon av forslitte fraser og klisjeer gir tekstene preg av halvhjertet venstrehåndsarbeid. Det vil fort kunne vekke mistanke om tilsvarende slurv i arbeidet med kilder og faktainnhenting, og det svekker dermed både tekstens og avsenderens troverdighet, skriver direktør i språkrådet.

Foto: Svein Arne Orvik / NRK

På tampen av fjoråret kåret Språkrådet «falske nyheter» til årets ord. Frasen har også vært i spredt bruk tidligere, men i 2017 eksploderte bruken i norske medier.

Dette var også året da det ble opprettet egne faktaredaksjoner som skulle undersøke faktagrunnlaget i viktige nyhetssaker. Kanskje burde også den språklige innpakningen sakene får, gås nærmere etter i sømmene?

Språklige forbilder

Aldri før har så mange publisert så mye tekst som nå. Nye digitale publiseringskanaler og tilnærmet ubegrenset plass på nettet gir muligheter for alle som ønsker å nå ut med budskapet sitt.

Avstanden i tid fra en tekst blir skrevet til den er publisert, er ofte svært kort. Hva gjør dette med språket vårt?

Kreative og overraskende formuleringer vil vekke leserne og styrker formidlingen av sakene.

Alle som ønsker å skrive godt, trenger selvsagt skrivetrening. Men for å kunne bruke språket på en god måte trenger man i tillegg de gode språklige forbildene. Stø rettskriving, en klar og logisk setningsbygning og god og sikker bruk av språklige bilder lærer man ikke minst gjennom å lese de gode og de beste.

Mer enn noen gang trenger vi derfor de seriøse, profesjonelle skribentene som formidler den språklige tradisjonen, som på kreativt vis bidrar til å fornye og utvikle språkbruken vår og som samtidig kan nå fram til mange lesere med det gode, normdannende språket.

Korrekturleserne forsvunnet fra redaksjoner

Mange av mediehusene i Norge har i lang tid slitt i motbakke.

Nedskjæringene er ofte merkbare for leserne, ikke bare når det gjelder hvilke saker som dekkes og hvilke stoffområder som prioriteres, men også når det gjelder den språklige kvaliteten i tekstene som publiseres.

Tidligere holdt de fleste redaksjoner seg med egne korrekturlesere, men i dag er det knapt nok en eneste igjen av disse viktige medarbeiderne. Dessverre bærer mange tekster preg av at behovet for språkvask og korrektur slett ikke forsvant da korrekturleserne ble borte.

Én ting er at skrivefeil som legimitasjon og forhåndsregel i stedet for legitimasjon og forholdsregel stadig sniker seg gjennom de automatiske retteprogrammene og dermed bidrar til å prege lesernes syn på hvordan disse ordene skal skrives.

De er språklige soveputer som gjør oss sløve.

Minst like trist er de mange tilfellene av logiske brister i setningsoppbygningen og sammenblanding av faste uttrykk. Ofte kan vi se setninger som «Grunnen til problemene i sektoren, er fordi …», «Direktøren tok opp problemstillinger i forhold til oljekrisen» eller «Ministeren stilte spørsmålstegn ved …».

Språklige soveputer

En enda større bekymring er ordvalg og formuleringer som kan vekke mistanke om at intervjuobjektene i for stor grad tar styringen over hvordan sakene vinkles og presenteres for leserne.

Dette kan være et problem dersom språket blir brukt til å tilsløre eller omskrive et sammensatt saksforhold.

Når en næringslivsleder blir sitert på at virksomheten skal gjøres mer robust eller at den må omstille seg, kan det være at saken faktisk dreier seg om oppsigelser og nedskjæringer.

Når intervjuobjektet får skjule seg bak at løsningen på et komplekst problem er å ta lederskap, kan man som leser (og også som leder!) ofte undre seg over hva det rent praktisk skal innebære.

Uforpliktende floskler av typen fokusere på arbeidsoppgavene, ta i bruk hele verktøykassen eller foreta en helhetlig vurdering sier oss lite om hva som faktisk skal skje og hvem som har ansvaret for at det skjer.

Når intervjuobjektet får skjule seg bak å ta lederskap, kan man som leser undre seg over hva det innebære.

Likevel får de florere, de smitter fra saksfelt til saksfelt og de er språklige soveputer som gjør oss sløve.

Skjær gjennom tåka

Språklig slurv og lettvint reproduksjon av forslitte fraser og klisjeer gir tekstene preg av halvhjertet venstrehåndsarbeid. Det vil fort kunne vekke mistanke om tilsvarende slurv i arbeidet med kilder og faktainnhenting, og det svekker dermed både tekstens og avsenderens troverdighet.

Det gode og klare språket er en skarp kniv som kan skjære gjennom svada og tåkelegging.

Kreative og overraskende formuleringer vil vekke leserne og styrker formidlingen av sakene. Det gode språket vil også være et tegn på gjennomgående kvalitet, og det kan dermed styrke tilliten til tekstens faktainnhold.

Ofte kan man som leser få inntrykk av at gjennomarbeidet språk og gode og kreative formuleringer er reservert de langsomme tekstsjangrene. Slik bør det ikke være!

Godt språk er fullstendig plattformnøytralt, og det smitter over på lesernes egen tekstproduksjon.

For alle tekstprodusenter bør årets nyttårsforsett derfor være å satse på et godt, korrekt og kreativt språk i alle kanaler. Det vil signalisere kvalitet og seriøsitet.

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter