Kommentar

Det vil bare bli vanskeligere

Mye grønn politikk er fortsatt i det blå. Ikke rart SV truer med å se rødt. Årets budsjettforhandling er et stort velkommen til 2020-årene.

h0crIx8TVtE
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Fristen ryker. SV var tydelig misfornøyde. Fremdriften er for svak. Regnestykkene er for komplekse. Kravene er for krevende. Og avstanden for stor.

Likevel er det nok den enkleste dragkampen om budsjettet i årene som kommer.

Det vil ikke bli enklere å kutte klimagassutslipp på en rettferdig, konkret og handlekraftig måte.

Klokka tikker ufortrødent mot 2030. Tiden for målsettinger, strategier og langsiktige planer er forbi. Det har vært vanskelig nok.

Nå må alt innfris og konkretiseres. Utslippene må faktisk ned. På ordentlig.

Det kommer til å koste milliarder, tålmodighet, svette, tårer og politisk kapital.

Men det vil aldri være enklere enn i år.

For resten av dette tiåret vil tiden være knappere. De enkleste, rimeligste, minst konfliktfylte tiltakene vil være brukt allerede.

Bilist-rabatt til besvær

SV har vært tydelige på at tilleggsbudsjettet fra Støre-regjeringen må bli grønnere. Den avgåtte Solberg-regjeringen foreslo å øke Co₂-avgiften for alle forurensere. Dette er et omfattende, effektivt men også enkelt klimatiltak det er bred enighet om.

d4iZbqFrUG8

Rigmor Aasrud (Ap), Audun Lysbakken (SV) og Marit Arnstad (Sp) ser fristen ryke for budsjettforhandlingene på Stortinget.

Foto: Fredrik Hagen / NTB

Støre-regjeringen har videreført avgiftsøkningen. Samtidig vil de senke enkelte bilrelaterte avgifter for å skjerme bilistene i for deler av co₂-avgiftsøkningen.

Argumentet er at det er en stor investering å bytte bil, klimavalget er ikke reelt for mange. Dessuten må klimapolitikken må balanseres så den ikke rammer usosialt.

Forskjellen i klimaeffekt på Støre-regjeringen og Solberg-regjeringens bilavgiftsforslag er beregnet til å være mellom 45.000 og 90.000 tonn Co₂-utslipp til neste år.

For alle årene frem mot 2030 kan det være snakk om mellom 1,5 millioner og 2 millioner tonn Co₂, dersom bilist-rabatten videreføres, det er ikke sikkert at den blir.

SV er ikke fremmed for å bli med på bilavgiftsrabatten, men krever at man da kutter minst like mye klimagassutslipp som Solberg-regjeringen foreslo på en annen måte.

Dermed må Støre finne utslippskutt både for neste år og muligens på sikt, som kan nulle ut bilist-rabatten.

SV avhengig av klimagjennomslag

SV kan ikke møte velgerne sine med å ha satt godkjent-stempel på større klimagassutslipp enn hva Venstre fikk til med Høyre. Selv om Solberg-løsningen aldri fikk noe flertall og Frp nok ville vært langt unna å godta forslaget.

eUsJvhDCNl4

For Audun Lysbakken er det avgjørende at partiet kan vise til å ha påvirket statsbudsjettet i en konkret, målbar mer grønn retning.

Foto: Heiko Junge / NTB

Å finne klimakutt som har effekt på sikt, når man får utredet, planlagt, bygd, satt i drift, omstilt store sektorer er ikke vanskelig. Å finne tiltak som virker fra 1. januar neste år og gjennom hele kalenderåret, er mer krevende. Samtidig trengs det.

Skal man nå målene i 2030, er det opplagt mye som må gjøres de tre siste årene. Dette må det selvsagt planlegges for allerede nå. Men det må også iverksettes tiltak med umiddelbar virkning, for at ikke jobben blir ekstra dyr, vanskelig og brutal de tre siste årene.

Den industrielle revolusjon som kreves av omfattende samfunnsomveltning i årene som kommer vil prege alle politiske beslutninger. Det er langt fra umulig å nå klimamålene i 2030. Det innebærer bare at tiden for å utsette ting som er krevende i nuet, faktisk er forbi.

De første til å merke seg det, bør være alle politikerne som ikke gjorde oss i stand til å nå 2020-målene.

I SV er det en viss irritasjon og déjà vu fra regjeringsforhandlingene på Hurdal. SV-toppene lot som kjent flertallsregjeringen seile sin egen Hurdalsjø og forlot regjeringsprosjektet med en følelse av å bli tatt for gitt og å bli brukt mer for å danne flertall for ting de tre partiene kunne enes om, heller enn å kjempe inn egne politiske seire som kunne dra regjeringsprosjektet mot venstre.

Ønsker Ap og Sp å bevise at de tre partiene kan få til noe sammen og at SV har en plass i samarbeidet, er nok innfrielse av klimapolitikken et viktig sted å begynne.

Når ikke klimamålene

SV har med seg omfattende kuttforslag det vil være mer eller mindre realistisk å få flertall for i forhandlingsrommet. I tillegg har de med seg ånden og politikken fra Glasgow og en fersk rapport fra Norsk Industri som viser at vi ikke er i rute for å nå 2030-målene.

Samtidig er det i regjeringspartienes interesse at målet om 55 prosent utslippsreduksjon i 2030, sammenlignet med 1990 blir fulgt opp.

Regjeringen og SV styrer mot det samme klimamålet, da må begge parter har like stor interesse av å finne tiltak som får dem dit. Det er ikke SVs jobb eller ansvar alene. Og Ap har nok skjønt at de kan tape mange velgere på en grå klimaprofil.

Norsk Industris beregninger viser at vi mest sannsynlig klarer 24 prosent reduksjoner i klimagassutslipp innen 2030, med mindre ny politikk og flere tiltak blir iverksatt.

Den viktigste faktoren er likevel tiden.

Dette tiåret må handle om å finne de offensive, fremtidsrettede grønne løsningene. For industri, næringsliv, privathusholdninger og vanlige liv.

Tiden for å sette djerve mål langt frem i tid er ikke lenger det som skal til.

Politikerne må lande klimatiltak som virker og kutter utslipp til riktig tid, pris og med folkelig forankring.

Det er djervt det også.