Det haster overhodet ikke med rentekutt

Styringsrentene i store deler av verden har sannsynligvis nådd toppen.

Etter mange og raske rentehevinger de siste drøyt to årene er mange sentralbanker nå i mål med rentehevingene, og ser at rentepolitikken fungerer på prisveksten.

Norges Bank var en av de aller siste som hevet renten, så sent som i desember.

Det alle lurer på nå er: når kommer det første rentekuttet?

Mye peker imidlertid i retning av at rentelettelsene vil la vente på seg en liten stund til. Det er det hovedsakelig tre grunner til:

Det går ganske bra i USA

Det går fint i amerikansk økonomi. Arbeidsmarkedet er sterkt, og prisveksten er den laveste på tre år. I tillegg har amerikanerne begynt å bruke penger igjen, som er ekstra viktig i et land der økonomien i svært stor grad er forbruksdrevet. At folk kjøper ting, er altså en av de viktigste driverne i amerikanske økonomi.

BNP-veksten er på 3,3 prosent, og et tilbakeslag i økonomien ser svært lite sannsynlig ut akkurat nå. Mye av konsumet er fortsatt drevet av enorme økonomiske krisepakker under pandemien, der alt fra direkte pengeoverføringer til innbyggerne til skattekutt bidro til å stimulere forbruk. Selv om effekten av de mange tusen milliardene som ble brukt er i ferd med å ebbe ut, flyter fortsatt pengene gjennom økonomien.

Det bidrar til å holde prisveksten over 3 prosent, som fortsatt er et stykke over den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent. Pristallene for januar viste i tillegg en liten oppgang i prisveksten. Det førte til at Fed-representant Christopher Waller forrige uke avsluttet en tale med å si «hvorfor haster det», med en klar henvisning til spekulasjoner om snarlig rentekutt.

Han sier nå at han trenger minst noen måneder med tall for å se at prisveksten er i ferd med å bli så lav at det rettferdiggjør rentekutt. Så selv om flere rentehevinger ikke lenger er aktuelt, er det stor usikkerhet knyttet til når og hvor raskt rentene skal kuttes. At veksten i amerikansk økonomi er såpass sterk gjør det også lettere å være tålmodig, ettersom rentehevingene ikke er like skadelig for økonomien som mange hadde trodd.

Det går ikke så verst i Europa

Historien om den europeiske økonomien er ikke så ulik den amerikanske, med unntak av at veksten i eurosonen er nærmest ikke-eksisterende.

Det er likevel forventet at det kommer bedre tider i eurosonen i 2024, peker blant annet sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets på. Oppsvinget drives blant annet av rekordstore lønnstillegg, som har gitt europeerne økt kjøpekraft – samtidig som arbeidsmarkedet holder seg sterkt og prisveksten har kommet kraftig ned.

Likevel advares det mot å kutte rentene for tidlig, fordi det kan true Europas fremgang i kampen mot prisveksten.

Den europeiske sentralbanksjefen Christine Lagarde har flere ganger gjentatt at det første rentekuttet sannsynligvis ikke kommer før i juni. Nettopp den høye lønnsveksten er en viktig årsak til det. Ifølge Lagarde er nå lønnsvekst i ferd med å bli en stadig viktigere driver for prisvekst. På den måten kan den høye lønnsveksten bidra til å holde rentene høyere lenger.

Norge er ganske robust

Den norske økonomien vokser i sakte tempo, men det er ventet at veksten vil ta seg opp gradvis fremover. Arbeidsmarkedet er fortsatt relativt sterkt, selv om arbeidsledigheten har tatt seg noe opp.

Tall fra SSB viser at ledigheten nå er på 3,9 prosent, etter å ha ligget på 3,5 prosent gjennom store deler av 2023. Tall fra Nav, som teller de som faktisk er registrert som arbeidsledige, viser en arbeidsledighet på 2,6 prosent.

Likevel er sentralbanksjef Ida Wolden Bache svært tilbakeholden når det gjelder rentekutt. Hun brukte mye tid i sin årstale tidligere denne måneden på å understreke at det var viktig å være tålmodig.

«I dette ligger det også en advarsel mot å slippe opp for tidlig når prisveksten faller», sa hun blant annet.

Hun viste blant annet til en studie av episoder med høy inflasjon siden 1970-tallet, der forskere fant at land som var tidlig ute med å senke renten da prisveksten viste tegn til å avta, oftere enn andre land erfarte at inflasjonen skjøt fart på ny.

«Det har lønt seg å være tålmodig», sa hun.

Det er ikke uten grunn at både Wolden Bache og andre sentralbanker nå er bekymret. Vi har ingen erfaring med høy prisvekst de siste tiårene, og må tilbake til 70- og 80-tallet for å finne relevante eksempler – etter at vi har hatt mange tiår med ekstremt lav inflasjon. Det kan være relevant å minne om at man i USA for eksempel måtte gjennom en kraftig resesjon på 80-tallet, altså negativ økonomisk vekst med svært høy arbeidsledighet, for å knekke prisveksten etter å ha sluppet opp rentene for tidlig.

Norges Bank venter

Uansett er det naturlig at Norges Bank kommer til å vente på kutt fra både USA og eurosonen før det kuttes her hjemme. Kutter Norges Bank før de andre sentralbankene, er det sannsynlig at kronen vil bli enda svakere. Det vil gi en ny runde med høy importert prisvekst.

Når kronen er svak blir som kjent alt vi importerer fra utlandet – og det er mye – dyrere.

Akkurat nå ser det ut til at det første rentekuttet til Norges Bank kommer en eller annen gang til høsten, ifølge bankens egne prognoser. Så vil det gå sakte nedover.

Ikke før helt mot slutten av 2026, altså om nesten tre år (!), vil styringsrenten nå 3 prosent. Det betyr en boliglånsrente på rundt 4,5 prosent, kun halvannet prosentpoeng lavere enn i dag. Ja, det vil bli lettere – men mange vil fortsatt være presset.

Det er det ikke sikkert at folk har tatt helt innover seg.

Statsminister Jonas Gahr Støre sa i NRK Kveldsnytt søndag at regjeringen ser et vendepunkt som kan komme, og at de jobber mot at prisstigningen skal ned og at rentetoppen er nådd og kan gå ned.

Det kan være krevende for en statsminister å være tålmodig mens han venter på renterevers. Det er det for de fleste av oss. Men budskapet til sentralbankene, både her hjemme og ute, er ikke til å ta feil av; det haster overhodet ikke med rentekutt.