Hopp til innhold
Kronikk

Deprimerende spareråd for fattige

NRKs gladsaker om sparing er høyresidas ideologiske pekefinger mot fattige.

Joakim Møllersen

Dette har blitt brukt siden industrikapitalismens inntog for å holde lønninger nede, innskrenke demokratiet og legitimere fattigdom, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Privat

I serien «Lyspunkt» forteller NRK.no at «Nina (25) lærer unge å investere i aksjer» på TikTok. Klikker man inn på saken får man straks vite at hun «synest økonomi er kjempegøy».

Det er klart det er morsomt når man har så mye penger at man kan spekulere dem i aksjemarkedet. Leser vi videre får vi vite at «No tenar ho pengar på ... utleige av egen bustad».

Følgerne hennes får blant annet lære om passiv inntekt, som ifølge Finans Norge kan være utleie av bolig, renter, bilutleie, bitcoinutvinning, utleie av parkeringsplass og utbytte på aksjeinvesteringer.

For dem med hus, hytte og Tesla er det kjekt å få bekrefta at de fortjener alt de har.

For de fleste 25-åringer, i alle fall i de største byene, er drømmen om et eget krypinn nettopp en drøm.

Mange tør knapt å håpe på en fast jobb, men venter heller på en telefon fra vikarbyrå eller arbeidsgiver for å dekke for en syk kollega -dag, kveld eller natt- på få timers varsel.

For allmennkringkasteren og andre medieaktører vektlegges imidlertid gladhistorier med «lure» folk som har satset og nå sitter fint i det. Eller «idioter» som ikke klarer å ha orden på privatøkonomien, som vi kan le og lære av.

I sparesakene er økonomi alltid et privat anliggende. Det er ikke sosialt og i hvert fall ikke politisk.

Har du det tungt må du dra deg sjøl opp etter nakkehårene. Har du ikke jobb kan du vel bare bli influenser, starte ditt eget firma, lage en app eller investere i aksjer.

Klarer du det ikke, er det din og bare din feil.

Hvis du verken har penger å spare eller investere, er det enda en deprimerende påminnelse.

Dette er ideologi og ideologien er liberalisme. Det sosiale finnes ikke, alt er personlig ansvar.

«There is no such thing as society,» sa Margaret Thatcher og ba folk ta vare på seg sjøl og ikke belemre samfunnet med sine problemer. Albuene ut, brystkassa frem og trå gjerne på noen stakkarer om det er det som må til for at du skal nå høyere.

Det er godt mulig at journalisten ikke forstår at dette er ideologi. Kanskje vet ikke redaktøren det heller.

Det er ikke et tegn på hvor lite ideologisk budskapet er, derimot på at ideologien står fryktelig sterkt.

Når et dogme kan framføres som den største selvfølgelighet, uten noen forklaring, uten spørsmål fra presumptivt kritiske medier og uten at den gjengse leser hever øyenbrynet, da har ideologien fått hegemoni. Den har blitt dominerende.

I sparesakene er økonomi alltid et privat anliggende.

Ekspertkommentaren forsterker det ideologiske grunnlaget i saken. Trond Døskeland fra Norges Handelshøyskole mener at «økonomi er komplisert» og at «personleg økonomi er veldig viktig for å utjamne forskjellar. Problem med økonomi går gjerne i arv».

Underforstått her er naturligvis at fattige og arbeiderklassen ikke skjønner hvordan de skal handtere pengene sine. Det er nok et ideologisk dogme på høyresida.

Det har blitt brukt siden industrikapitalismens inntog for å holde lønninger nede, for å innskrenke demokratiet og for å legitimere fattigdom.

Er du fattig har du ingen penger å spare. Du kan ikke leie ut leiligheta, bilen eller parkeringsplassen du ikke har råd til å kjøpe, ei heller starte din egen bitcoinfarm.

Du kan ikke kjøpe dyre sko som varer lengre, men må gå for de du har råd til her og nå, vel vitende om at såla sprekker før sesongen er over.

Det er dyrt å være fattig.

Underforstått er naturligvis at fattige og arbeiderklassen ikke skjønner hvordan de skal handtere pengene sine.

Nina er sikkert hyggelig hun, altså, og jeg mener ikke at hun har gjort noe som helst galt. Jeg vet ingenting om henne ut over det NRK skriver.

Hun gjør åpenbart sitt beste fra sitt lille studio i huset med hage og fjordutsikt hvor NRK intervjuer henne, og det ser ut til at det funker.

Hun er i alle fall positiv, smiler og er glad, i likhet med absolutt alle andre som tjener penger på å rådgi folk om hvordan de skal se sin egen økonomi blomstre. Det blir ikke særlig med reklameinntekter eller foredrag om man ikke framstår slik.

Det er sikkert sant som Nina sier, at familien hennes ikke hadde mye penger å rutte med da de flytta til Norge fra Island.

Hun har i alle fall noen muligheter nå som er de færreste 25-åringer forunt.

Hun har sagt opp sin faste jobb og sier hun skal bruke to år på å etablere seg for å «tene mykje meir på eiga hand, å gjere ein ekstra innsats for meg sjølv som eg tener betre på».

Det er noe man kan gjøre med både bopel og «passiv inntekt» å falle tilbake på.

Bare du smiler bredt nok, jobber hardt nok, er kreativ og smart nok kan også du bli din egen arbeidsgiver.

Bare du lytter til gode råd fra folk som tjener penger på å gi råd, kan også du få økonomisk armslag.

Det synes å være moralen i NRKs «lyspunkt»-sak og utallige andre i samme kategori.

Det er perfekt om man abonnerer på høyresidas ideologiske dogmer. For dem med hus, hytte og Tesla er det kjekt å få bekrefta at de fortjener alt de har på grunn av sin kløkt og arbeidsmoral.

Like hyggelig er det ikke om man verken har penger til å spare eller investere. Ei heller for de 200.000 arbeidsløse i Norge

Da er det enda en deprimerende påminnelse om at du rett og slett ikke er god nok.