NRK Meny
Kronikk

Demokrati er mer enn parti

Demonstrasjoner og folkeaksjoner setter i stor grad den politiske agendaen. Det er bra, for politikk er alt for viktig til å overlates til politikerne.

Demonstrasjon mot Irakkrigen, mars 2003

Er det nytteløst å demonstrere? Bildet er fra 2003 og viser en stor demonstrasjon utenfor Stortinget mot Irakkrigen. Slike demoer bygget en opposisjon som holdt Norge utenfor krigen, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Bjørnflaten, Thomas / NTB scanpix

Denne kronikken svarer på Rasmus L. Rasmussens kronikk «Maktens avmakt».

Det er interessant å få et innblikk i Arbeiderpartipolitiker Rasmus L. Rasmussens syn på demokrati i kronikken «Maktens avmakt». Rasmussen tar et oppgjør med venstresiden, og mener de arrangerer for mange demonstrasjoner. Heller enn å gå på gata å demonstrere bør de som ønsker å forandre noe melde seg inn i «et parti med reell innflytelse» (underforstått Ap) og «skrive en kronikk». Han øser forakt over venstreradikale som demonstrerer mot amerikansk utenrikspolitikk og EUs vikarbyrådirektiv. «De får ingenting til», skriver han.

Rasmussens håper folk skal bli sinte på ham på grunn av kronikken. Det er det neppe noen som blir, men han vekker nok en viss tverrpolitisk avsmak.

Jo Skårderud, Rødt

Interessant valg av saker for å vise hvor nytteløst det er å demonstrere. Venstresiden i Norge klarte gjennom demonstrasjoner og aksjoner å bygge en opposisjon mot Irak-krigen som holdt Norge ute av krigen. Den globale motstanden bidro til en drastisk endring i USAs utenrikspolitikk. Det blir lenge til de går til fullskala invasjon av noe land igjen. Denne motstanden ble bygd stein på stein, uten hjelp fra ledelsen i Rasmussens parti.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

En dundrende hodepine

Kampen mot EUs vikarbyrådirektiv ble ikke vunnet, men skapte en dundrende politisk hodepine for EU-servile topp-politikere. Direktivmotstanden bidro til å vise problematiske sider med Norges forhold til EU, og fungerte samlende for norsk nei-side. Nei-sidens vedvarende arbeid sørger for at EU-motstanden aldri har vært sterkere enn nå. At vi i det hele tatt har en debatt om EU-direktiver er forøvrig et resultat av utallige demonstrasjoner organisert av venstreradikale (med flere) på 70- og 90-tallet.

HØR KRONIKKFORFATTEREN I DEBATT: Dagsnytt 18 på nettradio

Utenomparlamentarisk arbeid er en nødvendig del av demokratiet, og har avgjørende betydning i å forme Norge. Vi ser det rundt oss hele tiden: Opprøret mot Norges inhumane asylpolitikk tvinger frem endring. Lofoten, Vesterålen og Senja er ennå ikke drillet i stykker, mye takket være folkeaksjoner hvor de venstreradikale er godt representert. Leger og sykepleiere allierer seg med pasienter og tar et knallhardt oppgjør med helsetjenestene i den pågående Helsetjenesteaksjonen. «Ingen bryr seg», skriver Rasmussen, men sannheten er at politikerne i aller høyeste grad bryr seg. Demonstrasjoner og folkeaksjoner setter i stor grad den politiske agendaen. Det er bra, for politikk er alt for viktig til å overlates til politikerne.

USIKKER PÅ HVA DU SKAL STEMME? Prøv NRKs Valgomat

Utvid demokratiet

Rasmussens presenterer konspirasjonsteorier om at partiet Rødt «hater demokratiet vårt» og «planlegger en væpnet revolusjon». Slike påstander er nesten for dumme til å svare på, men for ordens skyld er det altså det rene og skjære tullprat. Rødt er det mest demokratiske partiet i Norge. I prinsipprogrammet står det «vi må utvikle helt nye former for deltaking og styring, som flytter makt fra det representative statssystemet til direkte styring for dem avgjørelsene angår».

Demonstrasjoner og folkeaksjoner setter i stor grad den politiske agendaen. Det er bra, for politikk er alt for viktig til å overlates til politikerne.

Jo Skårderud, Rødt

Rasmussens oppfordring til å droppe demonstrasjoner og heller jobbe i partiene illustrerer på en god måte forskjellen i synet på politikk mellom Rasmussen og Rødt. Rasmussen ser politikk som politikernes område, noe som foregår i partiene og hvor velgere stikker innom med en stemmeseddel en gang annethvert år. Rødt ser politikk som noe som en prosess som omfatter hele samfunnet, hele tiden, hvor partiene bare er en av flere aktører. Anerkjennelsen av det utenomparlamentariske arbeidet gjør at de aller fleste Rødt-medlemmer er aktive i organisasjoner, fagbevegelse og folkeaksjoner og at mange har hoveddelen av sitt politiske virke utenfor partiet.

Når det gjelde «væpna revolusjon» så er dette rent oppspinn, og Rødt har selvfølgelig aldri ment noe sånn. Vi ønsker oss et sosialistisk samfunn hvor bærekraft, reelt demokrati og like muligheter erstatter kapitalismens destruktive vekstjag, som er en trussel mot hele vår videre eksistens. Vi jobber for å få et slikt samfunn med demokratiske midler, og kun demokratiske midler.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Mer engasjement

Rasmussens håper folk skal bli sinte på ham på grunn av kronikken. Det er det neppe noen som blir, men han vekker nok en viss tverrpolitisk avsmak. De fleste mener nemlig at det er flott at folk benytter seg av sin demokratiske rett til å demonstrere når de er uenige noe. Vi trenger flere som er villige til å gjøre det. Aktivitet er en forutsetning for demokratiet.

Mange vil nok også reagere på den åpenbare maktarrogansen som Rasmussen viser. Det er en stygg side av Arbeiderpartiet de nok helst skulle holdt skjult

Jo Skårderud, Rødt

Mange vil nok også reagere på den åpenbare maktarrogansen som Rasmussen viser. Det er en stygg side av Arbeiderpartiet de nok helst skulle holdt skjult. Det er trist å se at en høytstående tillitsvalgt i Hordaland Ap har så mye forakt for folk som er villige til å demonstrere for det de tror på. Det er skremmende at slike holdninger fins i Arbeiderpartiet.

Heller en å høre på Rasmussen bør folk (for en gangs skyld) lytte til noen bevingede ord fra the iron lady, Margareth Thatcher: «Never doubt that a small group of thoughtful, committed people can change the world. Indeed, it is the only thing that ever has.»