Hopp til innhold
Kronikk

Maktens avmakt

Det går inflasjon i meninger og demonstrasjonstog som ingen bryr seg om. Hvorfor ikke heller melde seg inn i et parti med reell innflytelse?

Maktens avmakt

Kan 30 illsinte radikalere med skilt og bannere kommer til å endre samfunnet i morgen? Nei, definitivt ikke, skriver Rasmus L. Rasmussen. Bildet er tatt da partiet Rødt og Blitz demonstrerte mot amerikansk utenrikspolitikk i anledning USAs utenriksminister Hillary Clintons besøk i Norge i 2012.

Foto: Varfjell, Fredrik / NTB scanpix

Jeg tilhører en politisk generasjon som er flasket opp på ideen om at politisk engasjement nytter. Vi kan faktisk redde verden. Vi kan gjøre det ved å endre bit for bit. Bygge stein for stein. «Det var et lokallag i AUF som trodde at Norge kunne vaksinere verdens barn. Nå gjør vi det», hører vi ofte statsministeren si. Og det er jo rett. Politisk engasjement nytter. Men noen står på utsiden og ser inn. De vil være med å påvirke. De vil veldig mye, men de får ingenting til.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Inflasjon i meninger og demonstrasjonstog

Vi har alle sammen sett dem, eller i det minste hørt om dem. De som står der på Torgallmenningen i Bergen, i Norge, i verden, i lett duskregn med istykkerblåste paraplyer, buttons på jakkeslagene, bøkene fra studiesirkelen de nettopp har vært på i plastposer fra Rimi og roper at vikarbyrådirektivet er noe dritt, eller at Bush er en terrorist. De vil endre samfunnet de lever i, men nekter å ta inn over seg at det er de samme demokratiske prosessene de demonstrerer mot som er nøkkelen til å gjøre noe med den uretten de hevder å se.

HØR KRONIKKFORFATTEREN I DEBATT: Dagsnytt 18 på nettradio

De vil endre samfunnet de lever i, men nekter å ta inn over seg at det er de samme demokratiske prosessene de demonstrerer mot som er nøkkelen til å gjøre noe med den uretten de hevder å se.

Rasmus L. Rasmussen

De har meldt seg ut av samfunnsdebatten ved å la det gå inflasjon i både meninger og demonstrasjonstog. Det er kanskje arrogant å hevde dette, men det er sant; ingen bryr seg. Ikke fordi det de sier ikke er viktig. Ikke fordi de tar feil. Men fordi noen smarte menn på slutten av 1800-tallet stiftet partiet Venstre og innførte parlamentarisme i Norge.

Sinte fordi makten rår

Noen blir kanskje sinte fordi jeg skriver dette. Men det er sannsynligvis de samme folkene som allerede er sinte. Sinte fordi ingen hører. Sinte fordi kapitalen har makten. Sinte fordi uttalige aksjoner og demonstrasjonstog til tross; Norge er fortsatt en del av EØS-avtalen. Sinte fordi makten rår.

USIKKER PÅ HVA DU SKAL STEMME? Prøv NRKs Valgomat

Noen av dem har prøvd å innordne seg. De er medlem av politiske partier som for eksempel Rødt. De skriver resolusjoner og manifester. De stiller til valg andre mandagen i september, annet hvert år. Noen av dem blir også valgt. Men mandagen etter står de der igjen, med luen i den ene hånden og roperten i den andre og er forbannet fordi noen har startet en strippeklubb i Bergen.

LES SVAR FRA RØDT: Demokrati er mer enn parti

Sånn argumenterer de, og hopper galant bukk over det faktum at det er demokratiet, folket, som har bestemt sammensetningen av Stortinget, og at det at du er uenig betyr ikke nødvendigvis at du ikke har blitt lyttet til.

Rasmus L. Rasmussen

Det er systemet som er problemet, vil noen av dem hevde. Vi trenger en revolusjon, med eller uten våpen, vil de kanskje si. For nå har de jo prøvd så lenge, de har jo gått i tog, men ingenting har skjedd. Makten, staten og Arbeiderpartiet hører ikke på folket. Da må makten flyttes til folket. Sånn argumenterer de, og hopper galant bukk over det faktum at det er demokratiet, folket, som har bestemt sammensetningen av Stortinget, og at det at du er uenig betyr ikke nødvendigvis at du ikke har blitt lyttet til.

Mangler legitimitet

Har brede folkebevegelser og demonstrasjoner endret samfunnet før? Ja, definitivt. Betyr det at 30 illsinte radikalere med skilt og bannere kommer til å endre samfunnet i morgen? Nei, definitivt ikke. For mens demonstrasjonene mot krigen i Irak hadde bred støtte i folket, og dermed legitimitet, er det ingen utenom dem selv som forstår hva problemet egentlig er.

Har brede folkebevegelser og demonstrasjoner endret samfunnet før? Ja, definitivt. Betyr det at 30 illsinte radikalere med skilt og bannere kommer til å endre samfunnet i morgen? Nei, definitivt ikke.

Rasmus L. Rasmussen

De lever tross alt i verdens beste samfunn. Ingen steder er det bedre å bo. Ingen steder er folk mer like. Ingen land i verden er så frie som vårt. Og ingen samfunn er mer solidarisk og fellesskapsorientert enn det norske. Likevel ønsker de en total samfunnsomveltning, og klarer med det kunststykket å gå lengre enn sine politiske motstandere på høyresiden.

Før kjempet Arbeiderpartiet mot et tohodet troll som ville rasere velferdsstaten og gjøre Norge ugjenkjennelig. De vil jo fortsatt det, Fremskrittspartiet og Høyre, men språket er endret. Samtidig har vi en rabiat venstreside, som i stedet for å bruke kreftene sine på å bekjempe den virkelige trusselen mot arbeidsfolk, nemlig et regjeringsskifte, bruker all sin energi på å angripe det eneste alternativet til et høyrestyrt Norge.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Væpna revolusjon på vegne av oss?

Rødt skriver i sitt prinsipprogram at «det må skje en revolusjon der arbeiderklassen gjør staten til sitt redskap for grunnleggende systemendringer», og at «en sosialistisk revolusjon vil ikke kunne seire uten at borgerskapet avvæpnes». Rødt sin lillebror, det politiske partiet Tjen Folket, skriver på sine nettsider at «i en revolusjon må folket være sterkere, også militært, enn borgerskapet», og videre skriver de at «væpna revolusjon er den eneste måten å lage sosialisme».

De vil altså, med bruk av våpen, ta makten fra «borgerskapet» og gi den til «folket. Men hvem har gitt dem retten til å lage revolusjon på våre vegne? Det er meg, og deg, de snakker om. De skal ta makten fra noen, for å gi den til oss. De hater systemet de lever i, og meningene deres er destruktive. Vi har brukt over hundre år på å bygge et av verdens mest vellykkede demokratier. Noen hater det, og noen vil rive det ned.

Makt skaper avmakt, avmakt skaper sinne og sinne skaper ingen verdens ting.

Rasmus L. Rasmussen

Og det er kanskje derfor det er så vanskelig å ta dem seriøst når de står ved sjøfartsmonumentet, brenner israelske flagg og oppfordrer til boikott. For vi vet jo at deres primære oppgave er å skape en revolusjon, mens deres politiske engasjement innenfor de parlamentariske rammene er ren pausemusikk.

Skriv heller en kronikk

Makt skaper avmakt, avmakt skaper sinne og sinne skaper ingen verdens ting. Så til deg, venstreradikale gutt eller jente, kvinne eller mann som bobler over av frustrasjon fordi du har noe du vil si, men mangler et publikum: Neste gang du hiver på deg frakken, tar kassen med fakler under armen og øver på hvor trykket skal plasseres i de nye slagordene fra pamfletten du fikk på nachspiel forrige helg, sett deg heller ned, pust med magen, meld deg inn i et parti med reell innflytelse, og skriv heller en kronikk. Du kan alltids rekke neste tog, sånn hvis det å ha reell innflytelse skulle bli for kjedelig.