Det er altfor lett å bli sykemeldt i Norge.
Slik har det vært en stund og vi har slett ikke råd til det. Ofte er en sykemelding resultat av en konflikt på jobben.
Sykemeldingen kan åpenbart være et ledd i et spill hvor man selv gjør seg til et offer som skal ha omsorg, og gjør at motparten kan stemples som helsefarlig.
Ansvar for egen helse
Krenkelser er egentlig for småbarn. Det å la seg krenke er i virkeligheten nevrotisk. Det er irrasjonelt. Man blir altså så såret at man sykemelder seg. Hadde det ikke vært så tragisk så hadde det vært latterlig.
En viktig del av å bli voksen er å ta ansvar for eget liv, ikke skylde på andre. Ta ansvar for dine egne reaksjoner. Hvis noen sier noe vondt til deg er det du som bestemmer om du skal la deg påvirke av dette. Det er ikke en kniv du får stukket i ryggen eller et slag mot hodet, det er bare ord. Dersom du føler deg krenket er det ditt ansvar. Det er mulig å trene seg på å ikke la seg krenke.
Vi har alle ansvar for vår egen helse og vi kan ikke overlate det ansvaret til vår leder. Lederen har ansvar for sin helse.
Når en av partene sitter hjemme med tankekjør og tygger valium er det kun negativt.
Spør deg selv; hva skjer hvis jeg ikke lar meg krenke? Jo, jeg får et bedre liv. Hvis du lar andre bestemme hva du skal føle, lover jeg deg at du blir et offer og full av avmakt, oppgitthet og sinne. Hva venter du på?
Vi påvirker hverandre hele tiden. Det å være krenket og såret er lite hyggelig, men vi må ikke gi mennesker som ikke har folkeskikk for mye makt i våre liv. Lar du deg krenke, eller lar du deg ikke krenke? Det er spørsmålet.
Sykemeldte politikere
De siste årene har en rekke stortingspolitikere vært sykemeldte på grunn av konflikter.
Generelt vil jeg si at det er viktig å ikke bli et offer for sine egne reaksjoner. Det er viktig å tilgi hverandre. Voksne menn og kvinner som sier de blir syke av ord må opp i salen igjen fortest mulig, og ri videre.
Jeg har møtt mennesker som furter i flere tiår over noen ord som blir sagt i en følelsesladd stund. Den andres ord har bare den makt som vi tillater. Det er ikke ordene som er det åpenbare problemet, men det er reaksjonen på ordene, som har gjort vedkommende mest vondt.
Jeg har veldig mye til overs for leger som slår seg litt vrange og sier: -Du skal gå på jobben, og bli frisk. Når du sykemelder deg på grunn av furting bør det kalles fri med lønn. Konfliktene løses når partene møtes, ansikt til ansikt.
Ikke irriter deg
Irritasjoner skaper også mye uhygge. Folk må slutte å irritere seg over folk, da er problemet løst. Det er ikke alltid så enkelt, men det går an å trene på dette. Og man får det mye bedre med seg selv.
Vi kommer aldri til å greie å fjerne menneskene som ikke har folkeskikk, men vi må lære å håndtere dem. Alle vet at det ikke er mulig å forandre på andre.
Ta et litt hjemlig eksempel; Hvis det irriterer meg at du smatter når du spiser, kan jeg be deg om å slutte. Men det viktigste er at det er mitt problem, det er jeg som irriterer meg. Men dersom du velger å slutte å smatte fordi jeg ber om det så er det du som har endret deg, ikke jeg. En bedre mulighet, jeg kan slutte å irritere meg, så slipper du å gjøre noe med smattingen. Klarer jeg ikke å slutte å irritere meg er det fordi jeg ikke tar ansvar for egne følelser.
Goethe sa; du skal ikke ergre deg, du skal undre deg. Det er mye sannhet i det. Du blir lett manipulerbar hvis du lar andre styre følelsene dine med sine uvaner eller ord.
Psykisk helse i skolen
Ved at vi stadig blir krenket eller fornærmet lærer vi våre barn opp til uhelse. Vi lærer dem til å bli krenket også. Det er et langt lerret å bleke.
Vi skal få et fag i skolen som heter livsmestring. Jeg synes læren om å ta vare på egen helse for barn passer inn der. Jeg har snakket om disse tingene i 35 år, men det blir sjelden noe mer utav det. Kanskje dette faget kan hjelpe. For mange voksne er det dessverre for sent.
Jeg sier ikke at det er i orden å slippe til alle sine små-psykopatiske tilbøyeligheter, jeg sier at når vi møter krenkelser så skal vi ha lært å ta vare på oss selv.
Ord kan ikke såre. Det er vodoo. Gi meg et fotografi av såret ditt. Ord kan bare «såre». Den som er såret er egentlig sint. Ord kan ikke stikke, knuse og drepe. De har bare den makt vi tillater.
Hvorfor gjør ikke elevene alltid det læreren sier? Nei fordi lærerens ord har bare den makt som barna tillater. Tenk på alle de gangene du har hatt lyst til å si noe, men ikke tør. Det er fordi du har lært å ta ansvar for andres følelser. Men mine følelser er mitt ansvar og dine følelser er ditt ansvar.
I sosialdemokratiet lærer vi å ta vare på hverandre og det er bra, men vi lærer ikke å ta vare på oss selv, og det er ikke bra.
