Kronikk

Psykisk trygghet trumfer alt

Psykisk trygghet og innsikt er på vei inn i skolen. Spørsmålet er hva som skal ut, hva som er vår tids gresk og latin.

Kathrine Aspaas

Fra høsten 2020 skal livsmestring inn i de nye læreplanene. Dette er en logisk utvikling, og da tenker jeg i trygge, harde økonomiske termer, skriver kronikkforfatter Kathrine Aspaas.

Foto: Aschehoug forlag

Da nettgiganten Google ville vite hva som kjennetegner deres spesielt gode og innovative team fant de at den desidert viktigste faktoren er psykisk trygghet.

Gruppene som ikke fryktet å feile eller bli ledd av, overgikk de opprinnelige målene med 17 prosent. Gruppene der denne psykiske tryggheten manglet, leverte 19 prosent under målene.

«Er det ikke rart?» spurte professor emeritus i helsepsykologi ved UiO, Arne Holte, i en kronikk før sommeren. «Vi lærer på skolen hvor mange tenner vi har i munnen, hvor mange ribbein vi har i siden, men ikke hvor mange følelser vi har i magen. Vi lærer hvordan hjerte og lunger virker, men ikke hvordan følelsene våre virker, hvordan tenkningen utvikler seg og hva som styrer vår atferd.»

Emosjonell styrke

Ja, det er rart, men nå skjer det noe. Fra høsten 2020 skal livsmestring inn i de nye læreplanene, både på videregående, ungdomsskolen og barneskolen. Elevene vil systematisk lære å takle medgang og motgang; forstå egne og andres tanker og følelser bedre. Temaer som seksualitet, kjønn, fordommer, mediebruk, rusmidler og personlig økonomi blir sentrale gjennom de ulike fagene.

Ungene våre må forberedes på et arbeidsliv som etterspør høy psykologisk kapital.

Dette er en logisk utvikling, og da tenker jeg i trygge, harde økonomiske termer. Det er rasjonelt å satse på områder som gir så overlegne resultater som psykisk trygghet. For ikke å snakke om hva dette vil bety for folkehelsen. Vi vet at psykiske helseplager er økende blant ungdom, særlig knyttet til selvfølelse, skole- og kroppspress, så hva venter vi på?

Det fordrer daglig emosjonell trening å møte smerte med vennlighet. Skuffelse med empati. Sorg med ømhet – en følelse som for øvrig er vår mest grunnleggende for god psykisk helse, ifølge Ole André Solbakken ved Psykologisk institutt på Blindern. Dette er ferdigheter som kan læres – som læres, skal vi komme oss videre i det skranglete sivilisasjonsprosjektet vårt.

Gresk og latin

Men hva skal ut? For hundre år siden var det gresk og latin som var de store prestisjefagene i norsk skole. Først i 1903 slapp vi taket i Latinskolen her til lands. Hva er vår tids gresk og latin? Hvilke tunge prestisjefag vil kanskje være borte fra pensum om ti år?

Hvilke deler av det tradisjonelle norskfaget forsvinner? Hvilke deler av det tradisjonelle mattefaget? Hva med historiefaget, slik det nå blir fortalt gjennom skolebøkene? Lineær faktakunnskap er ikke lenger et knapphetsgode, for å si det forsiktig. Begrepet stofftrengsel er frustrerende kjent blant lærere.

Hvilke tunge prestisjefag vil kanskje være borte fra pensum om ti år?

Dette håper jeg vi våger å snakke mye om i årene fremover. Jeg sier våger, fordi dette er spørsmål som vekker sterke … ja, nettopp … følelser.

Dybdekunnskap

Ungene våre må forberedes på et arbeidsliv som etterspør høy psykologisk kapital; Mestring, optimisme, håp og robusthet. Evne til å møte meningsmotstandere uten å dømme dem. Reise seg etter skuffelser og nedturer. Utøve omsorg og skape arbeidsgrupper med høy psykisk trygghet. Dybdekunnskap. Se de større sammenhengene mellom fagområder.

«Kjærlighet er rasjonelt», sier matematikkprofessor Knut Mørken ved UiO. «Hvis jeg ønsker å få studentene til å tenke rasjonelt, da må jeg være kjærlig. Ellers trigges frykten, og studentene begynner å kjempe, eller de stikker av.»

Det er neppe tilfeldig at det mest populære kurset blant studentene ved det prestisjetunge Yale-universitetet i USA for tiden ganske enkelt heter Happiness. Eller at Harvard-universitetet nå ruller ut et stort program som heter Making Caring Common. Vi står midt i et paradigmeskifte – fra lineær faktakunnskap til dybdekunnskap, omsorg og kompleks systemforståelse i skolen. Det er spennende!

Nye arbeidsplasser

«Det vi skal lære fremover er alt maskinene ikke gjør bedre enn oss. Det handler om myke ferdigheter som egne verdier – selvstendig tenkning – å bry oss om andre», sa Jack Ma, grunnlegger av verdens 7. største selskap, nettgiganten Alibaba, under Verdens økonomiske forum i Davos i vinter.

Det fordrer daglig emosjonell trening å møte smerte med vennlighet.

Jack Ma er på ingen måte ukjent med algoritmer og dyp maskinlæring, men velger likevel å løfte frem de myke ferdighetene.


Mange frykter at kunstig intelligens og robotteknologi vil gjøre samfunnet kaldere og mindre menneskevennlig. Jack Mas visjon om myke ferdigheter peker i motsatt retning. Vi skal bruke teknologien til å gjøre samfunnet varmere og mer menneskevennlig. Hos Google heter dette psykisk trygghet, og det lønner seg på alle plan.


Den norske skolen beveger seg i riktig retning med livsmestring og følelsesbevissthet som grunnleggende ferdigheter. Så gjenstår den vanskelige samtalen om gresk og latin. Måtte vi være emosjonelt sterke nok til å styre unna polarisering, ekskludering og demonisering av meningsmotstandere i den samtalen. La oss heller satse på psykologisk trygghet.

God skolehøst!