Kronikk

De glade 20-årene er på vei

Kanskje vi får det ganske gøy etter koronaen?

"De glade 20-årene", her vist i TV-serien "Babylon Berlin".

Den sosiale tvangstrøyen vi opplever under pandemien peker mot et oppsving av de sjeldne når vi har tatt knekken på den, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra TV-serien Babylon Berlin.

Foto: Frédéric Batier

Vil koronapandemien gi støtet til en ny utgave av «de glade 20-årene», den legendariske tiden i Europa og Amerika for 100 år siden?

Vi kan nemlig oppleve det samme som etter Spanskesyken, pandemien som sendte sjokkbølger gjennom landene etter sine smitteutbrudd fra 1918 til 1920.

Spanskesyken kostet 50 til 100 millioner mennesker livet, smittet en fjerdedel av verdens befolkning og regnes ofte som den verste pandemien siden Svartedauden i middelalderen.

Overalt kom en boblende optimisme og kulturell skaperkraft til overflaten.

Tiår med glans

Men like etterpå startet en sjelden blomstringsperiode i mange land. 1920-årene ble ofte kalt «de glade 20-årene» hos oss.

Amerikanerne hadde sine «Roaring Twenties», tyskerne sine «Goldene Zwanziger Jahre», og i Paris gikk perioden ofte under kallenavnet de gale 20-årene, «les Années folles».

Overalt kom en boblende optimisme og kulturell skaperkraft til overflaten etter den første verdenskrig, og ikke minst etter Spanskesyken.

Denne kulturelle smeltedigelen er bakteppet for den tyske TV-serien Babylon Berlin, som henter handlingen fra 1920-årenes metropol.

Det finnes både forskere og økonomiske analytikere som mener at Spanskesyken hadde den vesentlige delen av æren for at 1920-tallet ble så kreativt og tøylesløst.

De mener at vi får så mye energi til overs gjennom den sosiale tvangstrøyen vi alle opplever under pandemien at alt peker mot et oppsving av de sjeldne når vi for alvor har tatt knekken på covid-19.

Psykologisk reaksjon

Koronapandemien skaper det samme overskuddet av optimisme, skaperkraft og nyskapning hos mange av dem som greier seg relativt helskinnet gjennom smitteutbruddene.

Alt peker mot et oppsving av de sjeldne når vi for alvor har tatt knekken på covid-19.

En av de mest profilerte kommentatorene er den kjente amerikanske legen og sosiologen Nicholas Christakis, som jobber ved blant annet Yale-universitet.

Han har skrevet boken «Apollo’s Arrow» om virkningene av koronaepidemien, og mener at det kan være på sin plass å minne om hvordan Spanskesyken fra 1918 til 1920 påvirket samfunnet både i USA og Europa i årene etter.

Begeistringens rus

Christakis mener at en viktig forklaring på «de glade 20-årene» er hvordan den positive stemningen ved inngangen til tiåret sprang ut fra en slags begeistringens rus hos mange av dem som overlevde Spanskesyken. Han stiller spørsmålet om noe lignende kan skje også denne gang.

En annen kommentator, Rayan Rafay, mener at vi allerede ser noe av den samme dynamikken i våre dager som man observerte etter Spanskesyken.

Etter Spanskesyken kom et tiår med nyvinninger: Radioen ble populær, vi fikk et løft innen den nye luftfarten og biltransporten. Kinoene feiret sitt inntog i populærkulturen. Kvinnene inntok arbeidsplassene for alvor.

Alle oppfattet seg som rike fordi de hadde unnsluppet og gjeninntatt verden.

Skildringer av stemningen etter Svartedauden i middelalderen forteller at oppsvinget også den gang kom etter at pandemien hadde herjet. Munker, prester og nonner ga seg hen til fornøyelser, ifølge datidens tidsvitner. Ingen bekymret seg for forbruk eller spill.

Alle oppfattet seg som rike fordi de hadde unnsluppet og gjeninntatt verden.

Korona-pandemien slår allerede gjennom i samfunnsmessige endringer som vi ikke helt overskuer i dag.

Endringer kommer

Mange tror at eiendomsmarkedet er i ferd med å bli forandret av pandemien. Se på debatten om hjemmekontorene, som kan bli en viktigere del av arbeidslivet etter koronaen.

Den sosiale avstanden tvinger dessuten mange av oss inn i en digital læringsprosess av store dimensjoner. Vi bruker teknologiske plattformer for å møtes og holde kontakten med hverandre.

Jobb og undervisning blir ikke som før. Og kanskje blir også vårt sosiale samvær litt annerledes.

Parallellene finnes til gjennombruddene for 100 år siden. I dag ser vi konturene av enorme endringer gjennom digitale nyvinninger som mange av oss knapt skjønner.

«De glade 20-årene» ga også støtet til store forandringer, som masseprodusert kultur (radio, kino) og innføring av samlebånd i stor stil.

Koronaen knuger oss, men det blir det snart en slutt på.

Selv om metropolene stadig blir våre kulturelle fyrtårn, vil også byene bli forandret etter pandemien. Kanskje blir turiststrømmene svekket og kreftene for et enklere liv sterkere enn før koronaen.

Ingen vet i hvilken grad pendelen svinger tilbake etter pandemien. 2021 blir selve vaksineåret, i hvert fall i vår del av verden, slik det ser ut nå.

Vi ser muligheter, men også risiko for økende forskjeller. Avstanden mellom dem som har jobben i behold og den voksende køen av mennesker som står uten arbeid, har økt gjennom 2020. Og vi ser at misnøyen har gode vekstvilkår blant mennesker i vår tid, akkurat slik som for 100 år siden.

Det spørs hvor lenge unge mennesker tåler at de blir ekskludert fra boligjakten fordi prisene stiger og stiger.

Og hva med forbruket? Det kan jo bli et realt oppsving når hjulene for alvor kommer i gang igjen i 2021-2022.

Alt i alt kan nok mange av oss ønske en reprise av de glade 20-årene.

Det er forlokkende å tenke at vi kan vente oss år med optimisme og nyvinninger, ikke minst mens vi står oppe i feiringen av en høytid der mange må unnvære en god del sosial omgang med familie ogvenner.

Koronaen knuger oss, men det blir det snart en slutt på. La oss leve i håpet om at vi får en reprise av de glade 20-årene.

Kabaret og optimisme!