Ethvert parti som går inn i en samarbeidsregjering vil møtes av tidligere løfter og uttalelser som ikke blir noe av.
SV lærte det i 2005, Frp lærer det til gagns i disse dager.
Kanossagangen i ivrige medier svir ekstra mye når løftene åpner med formuleringer som «Med Frp i regjering blir det….», «Frp lover at…». Slike løfter har en helt annen tyngde, og utløser langt mer skadefryd, enn de mer nøkterne «Høyre skal jobbe for…», «For KrF er det viktig at…».
Fortiden tilgjengelig på nett
Videre lever vi en tid der de fleste av oss må forholde oss til en fortid som er alt for tilgjengelig for samtiden. Et Google-søk her, noen Retriever-treff der, noen runder på Twitter og Facebook, og vips, så henger alt vi mente og sa på veggen. Det er ikke alltid like vakkert, som de ferske Frp-statsrådene opplever nå.
Flere politikere vil erfare at spissformuleringer borger for godt gjennomslag. De samme spissformuleringene egner seg ikke like godt når ansvaret og statsrådsverdigheten tynger.
Men så er det noen nyanser også her, som gjør at bildet ikke blir helt enkelt. Noen tidligere standpunkt er vanskeligere å dra med seg inn i regjering enn andre.
Klima og miljø
Det er ingen fare for at Solberg-regjeringen kommer til å jobbe for å svekke homofiles rettigheter. Men når Sylvi Listhaug ikke vil svare på om hun tror på menneskeskapte klimaendringer, er det grunn til å stusse litt ekstra.
Erna Solberg har flere ganger forklart hvorfor klima og miljø ikke var blant de åtte uthevede prosjektene til den nye regjeringen. Temaet gjennomsyrer alt regjeringen gjør, på alle områder, og trenger derfor ikke å fremheves spesielt, har hun forklart.
I plattformen står det også at regjeringens politikk bygger på føre var-prinsippet. Det betyr at Sylvi Listhaug har forpliktet seg til å ha et særlig øye rettet mot klima og miljø i sitt arbeid som landbruksminister. Hvordan står det ingenting om i plattformen. Listhaug er ansvarlig for å utforme den detaljerte politikken på området. Da blir spørsmålet: Hvor ivrig kan vi forvente at hun er i dette arbeidet hvis hun fremdeles tviler på at menneskelig aktivitet kan påvirke klimaet?
LES OGSÅ: Listhaug har overtatt Landbruksdepartementet
Måten hun møter spørsmålet på, tyder på at hun mener det hun alltid har ment, men at hun vil jobbe lojalt for plattformen. Uten kunne hun jo bare sagt det: jeg har skiftet mening, har lest den siste rapporten fra FNs klimapanel, og er blitt overbevist. Det har hun valgt å ikke gjøre. Så, i det daglige, nå kalendere skal prioriteres, oppgaver skal defineres, og virkemidler skal vedtas – klarer hun da å gjøre det med klima og miljø for øye? Er det naturlig å bruke masse tid og krefter på virkemidler man egentlig ikke ser hensikten med?
Vi vet ikke, men det er betimelig å spørre, og ikke minst undersøke hvordan plattformforpliktelsen følges opp i konkret politikk.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook og Twitter
