NRK Meny
Kommentar

Her er Venstres vei inn i regjering

De fire partiene som forhandler om neste års statsbudsjett er dømt til å bli enige. Alternativet er en regjeringskrise ingen vil ha.

De fire borgerlige partilederne følger med på barnehagebarn som forsker
Foto: Siv Sandvik / NRK

I praksis handler forhandlingene like mye om utvidelse av regjeringen: Det ingen i Venstre ville snakke om i valgkampen, ser nå ut til å bli en realitet: Venstre går inn i regjering.

Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har i en god del uker hatt samtaler for å finne ut om det er politisk grunnlag for at Venstre går inn i regjering. Før vi ser nærmere på realismen i en slik tanke, må vi stanse et øyeblikk ved statsbudsjettforhandlingene som starter denne uka. Skjærer de forhandlingene seg, ikke nødvendigvis slik at det blir krise, men at de blir krisepreget og dramatiske, blir det heller ingen utvidelse av regjeringen Solberg.

Stor budsjettavstand

Ikke overraskende er det stor avstand mellom Venstres og KRFs alternative budsjetter sammenlignet med regjeringens. Det er faktisk betydelig internt sprik mellom Venstre og KRF sine forslag også. Nå er ikke det uvanlig. Partienes primære budsjettforslag er like mye ment som et politisk utstillingsvindu for egen politikk og et referansepunkt, som et forhandlingsutspill. La oss likevel se på noen av hovedpunktene:

Skatt og avgift

  • Her er det stort sprik både internt mellom KRF og Venstre og til regjeringens forslag. Venstre gir drøyt 3 milliarder mer i personskattelette enn regjeringen, mens KRF øker med 1,6 milliarder.
  • Begge sentrumspartier vil øke tobakksavgiftene, KRF vil også øke alkoholavgiftene, mens Venstre vil redusere alkoholavgiftene for "småskalabryggerier". KRF vil ha økt moms på brus og godterier som skaffer nesten 2 milliarder i økte inntekter. På papiret i hvert fall, om ikke handelslekkasjen til Sverige blir for stor.

Begge partier foreslår betydelig økte avgifter på fossilbiler. Venstre vil reversere den såkalte "Tesla-avgiften" mens KRF godtar den. Begge partier foreslår økt veibruksavgift, Venstre bare på diesel med i alt ca. 80 øre literen, KRF noe lavere satser.

Venstres forslag betyr i sum ca. 30 millioner i redusert skatt og avgift sammenlignet med regjeringen. KRFs alternative budsjett betyr drøyt 8 milliarder mer.

Tidlig innsats

Både KRF og Venstre har mange forslag om økt satsing i skole og barnehager. Venstre prioriterer videreutdanning og IKT -satsing mer enn KRF. Begge vil endre barnetrygden, KRF vil prisjustere den, mens Venstre vil gi mer til familier med lav inntekt og mindre til høyinntektsgrupper.

Venstre vil heve sosialhjelpssatsene og innføre en nasjonal minstenorm.

Miljø og klima

Både Venstre og KRF har en lang rekke grønne satsinger.

Venstre har den største pakken i kroner og øre med en samlet størrelse på kollektiv, sykkel og gange på drøyt fire milliarder kroner, der jernbaneformål får mest med 1, 5 milliarder. Begge partier vil gi mer til CCS (karbonfangst og lagring), og de vil begge kutte i ulike tilskudd til oljenæringen. Venstre vil blant annet stramme inn friinntekten i petroleumsskatten med 1 prosentpoeng.

Frivillighet

Venstre og KRF vil begge reversere kuttene i regjeringens budsjett til frivillige organisasjoner, blant annet innen juridisk rådgivning, og også øke satsingen på noen områder.

Velferdskutt

Der KrF og Venstre spriker mest, i tillegg til temaet skatt og avgift, er på velferdsområdet. Her foreslår Venstre en lang rekke kutt kombinert med en stor digitaliseringssatsing som de begrunner med behovet for omstilling. I alt betyr dette utgiftskutt på rundt 15 milliarder kroner når de får full effekt.:

Partiet vil fjerne kontantstøtten, avvikle det statlige tilskuddet til AFP (Avtalefestet Pensjon), reversere avkortingen av pensjonen for gifte og samboende pensjonister som FRP kjempet gjennom, heve aldersgrensen for en ekstra ferieuke fra 60 til 65 år, redusere utgiftene til sykelønn med i alt 4 milliarder kroner osv.

Kollisjonskurs

En slik rask oppsummering viser at både KRF og Venstre har forslag som er på kollisjonskurs med regjeringen. Det er likevel ingen som tror dette ender med en regjeringskrise, fordi alle parter har signalisert stor forhandlingsvilje i det første budsjettet rett etter et valg: "Vi må gi regjeringen en sjanse".

Det vil til slutt bli en budsjettløsning der økt satsing på skole og barnehage under overskriften "tidlig innsats" blir viktig, i tillegg til en reversering av regjeringens ulike forslag til kutt i overføringene til frivillige organisasjoner.

Den hardeste dragkampen vil komme innen området grønne skatter og avgifter, også denne gang. Det største problemet i budsjettforhandlingene de neste to ukene, blir å finne inndekning for å gi Venstre og KRF de nødvendige gjennomslag for sine satsinger.

Venstre større avstand til Ap

Et interessant trekk ved Venstres alternative budsjett er at det politisk ligger lenger unna Arbeiderpartiet enn FRP. I hvert fall er det et gjennomgående strategisk grep fra Venstre å profilere seg klart mot Ap. Det ser vi både på skatteprofilen med betydelige personskatteletter, reduksjon i fagforeningsfradraget og ikke minst: kuttene i pensjon og velferdsordninger. For Trine Skei Grande og Venstre har det i oppspillet til stortingsvalget og i tida etterpå vært et avgjørende poeng å skape en front mot Ap for å legitimere et omstridt samarbeid med FRP:

Venstre nærmere regjering enn noen gang

Min påstand er altså at det er mer sannsynlig at Venstre går inn i regjering nå enn bare for noen få uker siden. Forutsetningen er selvsagt at partiene fikser budsjettet.

Det innebærer i så fall et historisk linjeskifte som få trodde på for kort tid siden. Det er nesten utrolig hvor fort denne tanken er blitt alminneliggjort. Internt i Venstre blir det sagt at den delen av partiets organisasjon som står så langt fra FRP verdipolitisk at de ikke aksepterer et regjeringssamarbeid er blitt mindre. Partiledelsens tydelige valg i retning av borgerlig lojalitet har hatt effekt.

Plan om regjering

Når vi ser noen måneder tilbake kan mye tyde på at muligheten for å gå inn i regjering var en del av en plan fra flertallet i Venstres ledelse, ved en borgerlig valgseier. Det er i hvert fall interessant å minne om at det i landsstyremøtet som forberedte partilandsmøtet i vår, ble fjernet et punkt i forslaget til regjeringsuttalelse som utelukket å gå i regjering med Fremskrittspartiet. Formelt er det altså ingen hindre på veien dit.

Alt det som ble sagt i valgkampen og i perioden rett etter valget gikk ut på at det var "svært lite sannsynlig" at Venstre gikk inn i regjering. Årsaken var selvfølgelig at en åpning for å gå i regjering med FRP da, ville skapt en dagsorden for Venstre som kun handlet om dette. Men både jeg og andre observatører pekte underveis i valgkampen på at Venstres argumentasjon om "betydelige politiske gjennomslag" de siste fire årene, og avstanden de markerte til en potensiell AP-ledet regjering, hadde som eneste logiske følge at Venstre måtte gå inn i regjering. Nå ser det altså ut til at veien for det er åpen, selv om politikk er en så uforutsigbar øvelse at ingen garantier kan gis.