I går kom nyheten om at Urørtfinalen flyttes til by:Larm i Oslo. Dette er nok et slag i trynet for oss som jobber med å bygge opp og synliggjøre en musikkbransje utenfor hovedstaden.
Musikkbransjen ut i landet
by:Larm startet i 1998 som en festival som nettopp skulle dra musikkbransjen i hovedstaden og resten av landet til en ny by. Bransjefestivalen skulle bygge et sterkere musikkmiljø i hele Norge, og være en utviklingsarena for lokale og nasjonale artister, arrangører og øvrig musikkbransje.
Med økonomiske argumenter i ryggen ble by:Larm for første gang arrangert i Oslo i 2008. Og allerede i 2009 ble det bestemt at festivalen ikke kunne arrangeres i noen andre byer om den skulle vokse. Hvordan og hvorfor ble det en etablert sannhet?
Europas største musikkbransjefestival, Eurosonic, arrangeres i Groningen. Det er Nederlands åttende største by, og der bor det i underkant av 200.000 innbyggere. Slike bransjefestivaler er med på å bygge infrastruktur over tid. De fungerer som en møteplass og et tyngdepunkt utenfor hovedsteder. Nettopp derfor arrangeres slike festivaler i mindre, men sterke, kulturbyer.
FØLG DEBATTEN: NRKYtring på Twitter
Urørt tilhører NRKs distrikter
Hvorfor skal by:Larm også nå bli arenaen for Urørt-finalen? NRK som allmennkringkaster har et distriktspolitisk mandat. At Urørt-redaksjon er i Trondheim er en del av denne politikken.
Urørt er med på å styrke Trondheims musikkmiljø og Urørt-finalen er en viktig møteplass for artister og nasjonal musikkbransje. Hvorfor ikke flytte finalen til Trondheim Calling? Med over 50 internasjonale delegater har denne nasjonale bransjefestivalen blitt svært viktig. Festivalen er genuint opptatt av å oppdage ny musikk og finne nye talenter.
Er det så mye viktigere at disse får vise seg fram for potensielt 400-500 internasjonale bransjeaktører på by: Larm? Det kan være verdifullt at musikkbransjen reiser til en annen by for en helg, kommer seg ut av kontoret og møtes på nye arenaer. Dette opplever man på både SPOT i Aarhus, Great Escape i Brighton og et utall andre bransjefestivaler.
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook
Artister utvikles i hele Norge
I år ble det bestemt at også Spellemann flyttes til Oslo med kostnader som et argument. En stor andel av norsk musikkbransje har base i Oslo. Når man sitter i hovedstaden og ser et pulserende og stadig voksende lokalt musikkliv, da er det lett å tro at dette styrkes ved å samle flere nasjonale arrangement her.
Det er lett å tro at en større musikkbransje i Oslo vil kunne nå ut enda bedre internasjonalt. Faren ved å sentrere alt mot ett hovedtyngdepunkt, er at man mister en motvekt. Man kan bli blind for hva som skapes i resten av landet.
Hvor er utviklingsarenaene hvor artistene starter sine karrierer og møtes? Hvor er det arrangørene setter opp sin første konsert? Hvor tenner den neste plateselskapsdirektøren gnisten for å jobbe med musikk? Det skjer i hele Norge. Hver dag.
Mister regionalt engasjement
Hvis vi konsentrerer alle store nasjonale arrangement og tv-sendinger til Oslo, står vi i fare for å miste regionalt engasjement. Vi risikerer ikke å så de frøene som skal til for å utvikle en bærekraftig musikkindustri i hele landet.
I en stadig mer global musikkbransje, er det ingenting i veien for å kunne drive på et internasjonalt nivå enten man bor i London, Oslo, New York, Tromsø eller Ålesund. Da må nasjonale organisasjoner og institusjoner, og ikke minst vår statlige rikskringkaster bidra til å dyrke fram disse regionale miljøene.
Fordele oppmerksomheten
Nå er det på tide fjerne skylappene og se hvilke ressurser man går glipp av ved å gradvis flytte alle møteplasser til én by. Det koster kanskje litt å drive distriktspolitikk, men det skaper enda større verdier. Vi er i ferd med å bygge opp en sterkere og mer profesjonell musikkbransje i hele landet.
Den nasjonale bransjen styrkes når vi bygger nettverk og erfaringer knyttet til arrangement og institusjoner som Urørt, Spellemann og by: Larm. Derfor må vi fordele oppmerksomheten, bygge kompetansen og styrke eksisterende musikkmiljø i hele landet.
Vi har flere tyngdepunkt hvis vi tør å satse.
