I 2017 kunne canadiske borgere kjøpe verdens første genmodifiserte laks, og genredigeringsmetoden CRISPR ble prøvd ut både på voksne mennesker og embryoer.
Året 2018 var ikke mange dager gammelt da nok en overraskende nyhet gikk verden rundt: Verdens første klonede apekatter var en realitet.
Når Bioteknologirådet i dag arrangerer bioteknologidagen, er det innen et fagfelt som utvikler seg i et lynraskt tempo.
Utfordrende diskusjoner
Det er i hovedsak to årsaker til at nyanserte og fremtidsrettede diskusjoner er krevende.
For det første er flere av debattene velkjente og få nye argumenter har kommet til siden tidlig på 90-tallet. Spørsmål om eggdonasjon, forskning på befruktede egg og surrogati er eksempler på dette. Dette er spørsmål som handler om verdier, etikk og politikk mer enn nye teknologiske muligheter.
Den andre årsaken er at det er krevende å diskutere mulige konsekvenser av teknologi fordi det forutsetter innsikt i teknologien, forståelse av dagens situasjon og av de rammer teknologien opererer innenfor.
Det er i denne typen situasjoner fare for at vi reduserer diskusjonen til det som passer inn i det regelverket vi allerede har. Vi bør strebe etter å diskutere på et fritt grunnlag, før vi ser på hvordan noe bør reguleres.
Kompleks verden
Bioteknologiloven som regulerer medisinsk bruk av bioteknologi på mennesker, er en av lovene som skal diskuteres. Den skal behandles i Stortinget 15. mai, og omfatter blant annet assistert befruktning, forskning på overtallige befruktede egg, kloning, fosterdiagnostikk, genetiske undersøkelser og genterapi.
Da regjeringen i fjor la fram stortingsmeldingen, valgte de ikke å ta stilling til to av de etisk vanskeligste sakene: Eggdonasjon og om enslige skal få rett til assistert befruktning.
Nå spisses for- og motargumentene, både i de politiske partiene og hos ulike interesseorganisasjoner.
Ett tema som også er krevende å diskutere, er konsekvensene av at det har blitt lett å kartlegge alle genene i arvestoffet. Allerede i dag er denne DNA-teknologien tilgjengelig for alle. Hvor mye som kan leses i genene, vet vi ikke fullt ut i dag. Men at det er mer enn det som er knyttet til alvorlig, arvelig sykdom, er helt sikker.
Det er derfor lett å se at bioteknologiloven ikke vil dekke mange av de utfordringene som denne teknologien fører med seg. Her kunne regjeringens melding til Stortinget vært mer framoverlent.
Nye muligheter
En annen lov er genteknologiloven. Den regulerer genmodifiserte dyr, planter og mikroorganismer. Her presenterte vi i Bioteknologirådet i desember et forslag om å myke opp regelverket. I løpet av 2018 vil vi oversende våre anbefalinger til regjeringen. Før vi gjør det, inviterer vi til en bred samfunnsdialog.
Dagens GMO-lovverk er ikke tilpasset ny genteknologi. Særlig genredigering med CRISPR, er i ferd med å endre hvordan det er mulig å utvikle nye plantesorter og gi dyr nye egenskaper. I raskt tempo tas kunnskapen nå i bruk.
Genredigering er et eksempel på en teknologi vi ikke kan la være å diskutere. Både er det noe reelt nytt, men denne teknologien er også i ferd med å viske ut gamle skillelinjer for hva som er innenfor og utenfor loven.
Vårt lovverk er koblet til EUs regulering. Avhengig av beslutningen fra EU-domstolen før sommeren, kan vi ende opp med et stort hull i regelverket der flere organismer fremstilt med genteknologi unntas på grunn av juridiske formaliteter.
Tydelige fronter
Diskusjonen om GMO er et har vært preget av at man er for eller mot. Genredigering og andre nye genteknologier har imidlertid potensial til å løse enkelte av de gamle utfordringene, uten at de genetiske endringene nødvendigvis er mer radikal enn de vi kjenner fra avlsmetoder som er utenfor genteknologiloven.
Derfor må vi diskutere om rammeverket er godt nok tilpasset dagens virkelighet, og ha en nyansert og fremtidsrettet diskusjon om genmodifisert mat.
Konkret mener et mindretall i Bioteknologirådet at vi bør beholde dagens GMO-regulering. Et flertall foreslår en oppmyking ved blant annet å nivådele genteknologiens krav til godkjenning av GMO. Flertallet mener det vil gi fleksibilitet og rom for teknologisk utvikling, samtidig som myndighetene beholder oversikt og kontroll.
Flertallet mener også at krav til merking og sporbarhet bør nivådeles, men at det må gjøres på en måte som er gjennomførbar, og som sikrer at forbrukeren får relevant informasjon. Et gjennomgående krav er at produktet er trygt for helse og miljø, bærekraftig, samfunnsnyttig og etisk forsvarlig.
Norge har både en bioteknologilov og en genteknologilov som var framoverskuende da de ble vedtatt og som det grunn til å være stolte av. Nå er spørsmålet om vi klarer å fornye og forbedre regelverket slik at vi kan forske og ta i bruk nye teknologier på en kontrollert måte og innenfor kravene til etikk, samfunnsnytte og bærekraft.
Følg NRK Ytring på og .
