En lørdag ettermiddag i Trysil sentrum. To stebrødre er ute og skater. En bil kjører forbi, en voksen mann roper til han brune broren: NEGER!
En onsdag formiddag i skolegården på Nord-Aurdal barneskole på Fagernes. En gjeng gutter spiller stikkball i friminuttet. Den ene, han brune, treffer en annen med ballen (noe som er poenget med leken). Gutten som blir stukket repliserer: SVARTING!
Dagen etter, i samme ballbinge, får han brune ropt etter seg: SVARTING.
På bussen på vei til skolen får de to brune brødrene og søstera deres gjentatte tilrop fra en annen elev på bussen: NEGER, NEGER, NEGER.
Jeg har tre barn, som alle har vokst opp i Norge. De er halvt norske og halvt colombianske sånn etnisk sett.
De er 8, 11 og 14 år og har en hverdag som er rimelig lik den venna deres har. De liker gaming, fotball, skating, svømming, lesing, sykling, filmer og å henge med venner. Noen ganger er lekser trått, andre ganger går det unna på 1-2-3.
De drar på sykkelhelger med familien, og de er på middag hos besteforeldra sine. Akkurat slik mange andre gjør.
Men, det kan virke som om mange, både barn og voksne, syns at mine tre barn skiller seg veldig fra røkla. Fordi de har brunt hår, brune øyne og ulike nyanser av brun hud.
I barnehagen var aldri hudfarge et tema. De leika og levde side om side med barn med mange ulike bakgrunner. Det gjør de for så vidt på skolen også, men her har et nytt fenomen dukka opp, nemlig språkbruk!
Alle tre har fortalt om opplevelser på skolen der de blir kalt neger, svarting, nigga, svartpølse, sjokoladekake osv.
Det å bli snakka til på denne måten har alle tre opplevd i ulik grad. På skolebussen, i skolegården, og på fritida.
Jeg har tatt opp dette med skolen flere ganger. Vi har hatt en viss dialog, og jeg har fått tilbakemelding om at det blir tatt tak i, «vi skal snakke med den det gjelder». Ok, greit!
Men, og det er et stort men; dette slutter ikke å skje. Derfor nytter det ikke å ta opp dette på individnivå. Man kan ikke gjemme seg bak at «huff, nei dette er ikke greit, han vet ikke hva ordet betyr», eller; «nei han sliter en del, så han sier slike ting når han blir sint!»
Jeg tviler på at et barn med to etnisk norske foreldre blir kalt svarting etter en takling på fotballbanen. Eller at et barn med to etnisk norske foreldre blir ropt neger til, gjentatte ganger på skolebussen.
Man kan ikke sette rasistisk språkbruk i samme bås som stygg språkbruk, for det sies jo ikke til alle og er to vidt forskjellige ting. Det sies til de som skiller seg ut, nettopp fordi de ser annerledes ut.
Og hvor har de ungene som snakker slik lært det fra? Hvem sitt ansvar er det egentlig at barn fremmer rasistiske holdninger på den måten?
Jo, det er vel fra heimen det da. Når de sitter rundt kjøkkenbordet og får servert en eller annen, ofte ubetenksom glose, om et menneske med en annen hudfarge enn dem selv.
Dessuten er det viktig at foreldre snakker med barna sine om rasisme, og at det aktivt og bevisst motarbeides.
Skolen har et ansvar for å sørge for en trygg skolehverdag til alle barn. Jeg tror de ofte gjør så godt de kan med de ressursene de har, men det kan blir bedre.
Hovedansvaret ligger hos oss foreldre. Det er vi som har ansvar for å videreføre gode holdninger.
De som sliter med dårlige holdninger bør ta et oppgjør med seg sjøl, for jeg tror virkelig ikke at det å videreføre rasistiske holdninger og rasistisk ordbruk til barna er positivt for de ungene som ender opp med å rope neger til en klassekamerat. Snarere tvert imot.
NRK har satt rasisme på kartet gjennom programmet #hevstemmen, der kjente norske fjes forteller hvordan de har møtt rasisme opp gjennom livet, og hvordan de fortsatt møter rasisme i dag. Dette er et viktig tema og et stort problem, som det kan virke som om veldig mange ikke er klar over at eksisterer.
Så hev stemmen, reager og si fra neste gang du hører noen uttrykke seg rasistisk. For alle har rett på en trygg hverdag, og alle har rett til å se ut akkurat slik de gjør.
Og PS: ingenting varmer mer da, enn de venna som hever stemmen og sier fra at dette ikke er greit. De som støtter kompisen sin uansett.
Les også:
