Hopp til innhold
Kronikk

Apotekene selger humbug

Jeg skulle ønske man kunne gå på et apotek og bli spart for kvakksalveriet.

Portrett av lege og skribent Kaveh Rashidi

Vi kan faktisk ikke stole på at det som selges fra en sentral og obligatorisk aktør i helsevesenet vårt er godt for helsa, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Mimsy Møller / Samfoto

Hva burde hovedmålet til et apotek være? Å gi kundene best mulig helse, eller å tjene mest mulig penger?

Svaret sier seg selv. Apotekene har enerett til å selge reseptbelagte legemidler, og med det følger plikten til å jobbe for kundenes helse fremfor økonomisk profitt.

Derfor ble jeg skuffa da jeg for et par uker siden var innom et par ulike apotek for å finne en medisin til sønnen min. Jeg ble møtt av hylle på hylle med kommersielle produkter som lovet langt mer enn de kunne holde.

Pasientene overøses av salgstriks og manipulasjon.

Ta for eksempel veganske geléfigurer til 169 kroner. På pakningen står det at de kan gi emosjonell balanse, bedre sinnsstemning og
normal mental funksjon.

I virkeligheten er det bare enda et kosttilskudd som folk flest ikke har nytte av, markedsført på en ny måte.

Se for deg en deprimert pasient som er på apoteket for å hente medisinene han fikk forskrevet av psykiateren. Eller for den saks skyld en som ikke har klart å oppsøke legen for sine psykiske plager, som tilfeldigvis er på et apotek. Er det greit at apotekene, som drives av helsepersonell, møter disse menneskene med virkningsløse piller uten noen form for vitenskapelig dokumentasjon, og påstår at de gir bedre humør?

Tenk om kirurgen din, etter at hun satte inn en kneprotese, geleidet deg gjennom et rom fylt med kollagenprodukter og selolje til salgs. Produkter som er stikk i strid med den vitenskapen som lå til grunn for at hun satte protesen i kneet ditt.

Hvordan skal en vanlig kunde skille humbuget fra den virkningsfulle medisinen?

Det er nøyaktig det som skjer på et apotek. Når vi leger sender pasienter dit etter å ha gjort vår vurdering, møtes de av aktører som bare er ute etter pasientens penger, før de får møte farmasøyten. Dette er en utnyttelse av samfunnets syke og sårbare. De forsøker aktivt å villede kundene, og et av virkemidlene er nettopp at produktene selges i et apotek – et sted man assosierer med vitenskap.

Jeg skulle ønske man kunne gå på et apotek og bli spart for kvakksalveriet og de falske forhåpningene. Enten det er geléstjerner mot psykiske plager, virkningsløse hostemedisiner til barn, eller tranebær mot urinveisinfeksjoner: Det er vitenskapelig motbeviste produkter som forsinker at syke mennesker oppsøker lege.

Hvordan skal en vanlig kunde kunne skille humbuget fra den virkningsfulle medisinen?

De forsøker aktivt å villede kundene.

Farmasøytene som jobber på apotekene, fremstår like skuffet som meg. Det er ikke slik at de tar en lang, vanskelig utdanning for å selge ørten ulike varianter av verdiløse kosttilskudd.

Så hvorfor lar vi farmasøytenes kompetanse bli vannet ut av apotekets økonomiske motiver?

Svaret er ganske enkelt: Apotekene må tjene penger, og det er mersalg som gir overskudd. Uten salg av tøv må de fleste apotek slå seg konkurs. Og med stadig flere apotek her i landet må de konkurrere om kundene og kronene, og mirakelkurer selger godt – selv om de ikke har god effekt.

I Norge er vi så heldige at vi ikke har økonomiske bindinger mellom oss leger som skriver ut medisinene og produsentene av legemidlene. Det vil si:

Jeg tjener ikke mer ved å skrive ut bestemte medisiner fra ett legemiddelfirma framfor et annet. Dette er fordi jeg skal heve fagligheten og vitenskapen over private, økonomiske motiver. Og sånn må det selvfølgelig være! Men hva hjelper det når pasienten tvinges inn i et apotek for å hente medikamentene, og da overøses av salgstriks og manipulasjon?

Det er produkter som forsinker at syke mennesker oppsøker lege.

Noen vil forsvare praksisen med at preparatene som selges på apotek er lovlige og godkjente for salg. Men det betyr ikke at det er god behandling, og derfor hører de ikke hjemme på et apotek. At noe er innenfor lovverket, gjør det ikke etisk riktig eller helsemessig gunstig.

Jeg er nødt til å be pasientene mine om å marsjere rett til resept-skranken, høre på farmasøyten som leverer ut medisinen, og lukke øyne og ører på vei inn og ut. Ja, for vi kan faktisk ikke stole på at det som selges til oss fra en sentral og obligatorisk aktør i helsevesenet vårt er godt for helsa.

Det må store endringer til. Kompetansen til farmasøytene må stå i sentrum for apotekenes drift. Apotekene må ha statlige kår og rammer som ikke tvinger dem til å innta en kommersiell rolle. Og vi må ha de samme faglige kravene til apotek som vi har til legekontor og sykehus.

For sånn det er nå, er apotekene en unødvendig bivirkning til medisinene vi leger forskriver.