Det var tirsdag kveld, og jeg leste nettaviser som vanlig. Ingenting tydet på at denne dagen skulle skille seg ut fra de andre. Nyhetene handlet om pupper og doping og håpløse amerikanske politikere, akkurat som på en helt normal tirsdag.
Men så: Hva er det jeg ser? Helt øverst på Dagbladets nettsider? En bitte lite nyhetsmelding om noe som virkelig betyr noe? Det kan da ikke være sant?
Jeg klikket meg inn på saka og leste til øyet ble stort og tårevått.
Justis- og beredskapsdepartementet med Anders Anundsen (Frp) i spissen gikk overraskende nok, inn for å gjennomføre omfattende reformer som tok sikte på å begrense volden mot samfunnets svakeste.
Vi skulle bli det første landet som tok farvel med praksisen om at politiets vold mot innvandrere, psykisk lidende og rusmisbrukere skulle tolereres og unnskyldes. Fra nå av ville politivold etterforskes og straffes på vanlig måte!
Og loven om vold mot offentlig tjenestemann, tidligere § 127, skulle avskaffes, og publikums vold mot politiet skulle også etterforskes og straffes på vanlig måte.
Skjermdump fra Dagbladet.no sin forside. Det viste seg i etterkant at saken var en bløff fra en utenforstående kilde.
Foto: Skjermdump fra Dagbladet.noEt utrolig lykketreff
Dette var et fantastisk lykketreff for oss i Gatas Parlament!
Vi har laga en singel som forteller historien om den 15 år gamle barnhjemsjenta Mina, som rømte fra barnehjemmet, og fikk skikkelig grisejuling av politifolkene som skulle hente henne. Dermed ble hun tiltalt etter paragraf 127, som også er navnet på vår utgivelse. Det er slike historier som gjør oss litt (...) oppgitte over politiet og Spesialenheten for politisaker, Justisdepartementet, lovverket og for øvrig hele øvrigheta.
Den koselige melodien i låten er bare et bittert skall; i virkeligheten er det en desperat og sint låt som uttrykker politisk avmakt over situasjonen.
For hvorfor skal de minste og svakeste alltid få juling av de store og tøffe? Og hvorfor skal det hele tida unnskyldes og bortforklares?
Politikerne bryr seg ikke om de svakeste
Nå er det snart ti år sida Obiora-saken, hvor den 59 år gamle Eugene Obiora av nigeriansk opprinnelse døde av «refleksdød» under en pågripelse av Trondheim politikammer. «Refleksdød» er når noen dør mens de blir utsatt for vold, men det er ikke volden som gjør at de dør. Det er en medisinsk inkurie at de uheldige ofrene for refleksdød oftest er utsatt for politivold.
Vi lagde låten «Stopp volden» med supergruppa Samvirkelaget, og blei trukket til retten av Trondheim politikammer og Politiets Fellesforbund. Spesialenheten for politisaker så på dødsfallet, og frikjente politimennene. Hovedmannen er nå tilbake på jobb som politimann i Trondheim.
Så får vi Frp i regjering, og bevæpning av politiet fulgte. En kvinne med somalisk opprinnelse blei skutt av politiet på Grønland i Oslo i fjor. Også hun blei tiltalt, men til slutt frikjent i september i år. Også her ble politiet frifunnet av Spesialenheten for politisaker.
Det er nedslående og deprimerende hvor lite spesialenheten og politikerne ser ut til å bry seg.
For godt til å være sant
Men se: på tirsdag kveld viste det seg at politikerne faktisk bryr seg om hvordan de svakeste i samfunnet blir behandla! Justisdepartementet er mer enn villig til å ta tak i konkrete politiske tiltak som kan begrense politivold! Fra nå av skal også de utslåtte og oppgitte slippe å være redde for hva politiet kan finne på å gjøre med dem hvis de skulle være så uheldige å havne i politiets varetekt.
Landets ledelse ønsker faktisk vårt beste! Og de har tiltakene for å gjennomføre også! Det var nesten for godt til å være sant!
Og dessverre; når ting virker for godt til å være sant, så er de oftest heller ikke sanne.
Det varte i omtrent ti minutter før Dagbladet satte et forbehold på artikkelen om at Justis- og beredskapsdepartementet ikke hadde noe kjennskap til det.
Det var rett og slett en bløff fra en utenforstående kilde, angivelig uten tilknytning til departementet.
FØLG DEBATTEN: og
