«Hei jeg er en gutt på 16 år og vurderer veldig sterkt å begynne med anabole steroider fordi jeg er lei av å være tynn og vanlig, når alle andre er så mye større enn meg.»
Dette spørsmålet fra ung.no er ikke uvanlig.
På Antidoping Norges anonyme samtaletjeneste Dopingkontakten, ble vi i 2020 kontaktet av 459 personer. Nesten ni av ti av dem som sa at de vurderte bruk av steroider og andre muskelfremmende dopingmidler var unge menn i alderen 15 til 25 år. Antall slike henvendelser har økt betraktelig de siste årene.
«Hei, jeg lurer på hva gutter mener når de kaller seg «alfa»?», skrev også en 15-åring til oss.
Spørsmålet er kanskje fjernt for mange, men er du en tenåringsgutt som er opptatt av trening og lever livet på sosiale medier, har du sikkert hørt om det før.
En «alfa» er en selvsikker, karismatisk og ikke minst maskulin mann, som gjerne viser frem kropp, penger og damer på sosiale medier. Noen bygger karrieren sin på å inspirere andre gutter til å kjøpe produktene de selger med disse bildene.
Vi i Antidoping Norge ser at alfahann-myten kan ødelegge selvfølelsen til treningsinteresserte gutter.
Dyrking av influensere kan føre til belastende helsemessige og økonomiske valg. Mange tar forhastede beslutninger om å endre på kroppen, uten at den noen gang vil oppleves som bra nok.
I 2019 så vi en trend hvor unge gutter skaffet seg skumballer man skulle tygge på, for å få en mer definert kjeve – en øvelse som først og fremst viste seg å være skadelig. Flere tyr også til steroider og andre dopingmidler for å føle seg mer maskuline.
De veltrente influenserne kan ha stor påvirkningskraft. Også de som ikke pleier å sammenligne seg selv med andre, oppgir at de kjenner på kroppspress når de ser bilder av trente menn i bar overkropp på sosiale medier. Det viser nyere forskning.
Når unge menn kontakter oss og lurer på hvilke dopingmidler som gir raskest mulig resultater, er det gjerne med de muskuløse alfahannene i tankene. De ønsker å skjerpe treningen, slik at de slipper å leve i en kropp de føler er utilstrekkelig.
Dette spørsmålet, som kom inn på ung.no, illustrerer det godt:
«Hei, jeg er gutt 16. Jeg er relativt tynn, har trent i 1 år nå. Jeg startet veldig tynn men er litt bedre nå. For å speede opp prosessen har jeg bestemt meg for å bruke steroider.»
Mange gutter har en oppfatning av at deres treningsutvikling går for tregt, fordi de ikke når opp til de alfahannene de har satt seg ut som idealer. I samtaler bruker vi mye tid på å finne ut av hva gode resultater egentlig er.
Min erfaring fra Dopingkontakten er at enkelte mener at de ikke får seg kjæreste, fordi de ikke er muskuløse nok. Guttene beskriver en skam over egen identitet, fordi de ikke har den kroppen de tror samfunnet, og særlig jenter, forventer at de skal ha.
I forskningen omtaler vi dette fenomenet som kjønnsrollepress. Vi ser en sammenheng mellom unge menn som opplever presset om å passe inn i en maskulin kjønnsrolle, og de som søker seg til en muskuløs kropp.
På Dopingkontakten erfarer vi at alfahann-perspektivet gjør det vanskelig for ungdommer å akseptere at det ikke er noe galt med tenåringskroppen deres. De holder liv i myten om at alfahannene og de med synlig høyt testosteron er samfunnsvinnere, i motsetning til dem selv.
Selvsikre mennesker er stort sett lykkeligere enn de som ikke er det. Men det er mye som tyder på at alfahannenes uekte bilde av virkeligheten, ikke er den lykkepillen det ser ut til å være.
Gjennom flere hundre samtaler på Dopingkontakten, og anerkjent forskning på selvfølelsen til steroidebrukere, vet vi at flere sliter med å føle seg bra nok – selv etter bruk.
Vi er bekymret for utviklingen vi ser. Vi er bekymret over spørsmålene vi får inn og over det vi observerer i sosiale medier.
Som samfunn bør vi være våkne, og vi utfordrer alle som observerer denne usikkerheten, enten det er hos kjæreste, sønn, utøver eller elev, til å være en motstemme til de falske alfahannene.
Trening skal være sunt og helsefremmende, med alfahanner som forbilder kan det fort bli usunt og helsehemmende.
