Norsk litteraturpolitikk har vært langsiktig og god. Det handler om fastpris på bøker, innkjøpsordninger, muligheten for et kollektivt avtaleverk, momsfritak, og: Forfatterstipender
Forfatterøkonomien er preget av uforutsigbarhet og store svingninger. Stipender har derfor vært en viktig del av norsk litteraturpolitikk helt fra Bjørnstjerne Bjørnsons mottok sin kunstnerlønn i 1863. Stipender, og særlig arbeidsstipender, er uvurderlige med tanke på den langsiktighet og konsentrasjon en forfatter trenger for å skrive.
Vi ser nå med stor bekymring på regjeringens planer om å endre forvaltningen av kunstnerstipendene. Regjeringen vurderer å slå sammen stipendkomiteer og frata forfatterne muligheten til å velge hvem som skal sitte i stipendkomiteene. Kulturministeren begrunner endringene med at fellesskapets midler må bli fordelt på «faglig grunnlag», på en «transparent måte» med «armlengdes avstand».
Vi støtter helhjertet kulturministeren i at faglighet, transparens og ansvarlighet er grunnleggende. Det som bekymrer oss, er at de endringene som foreslås ikke vil ivareta dette på en like god måte som i dag.
Forfatterforeningens stipendkomité er i dag Det litterære Råd. De ni medlemmene innstilles av en valgkomité og velges av Den norske Forfatterforenings årsmøte. Stipendkomiteens sammensetning skal reflektere spredning hva gjelder geografi, kjønn, alder, målform og litterær sjanger.
En velges for to år av gangen og kan sitte maks seks år, slik at nye perspektiver stadig kan komme til. Det utarbeides statistikk over hvem som får stipender, statistikk som er tilgjengelig for alle. Medlemskap er irrelevant for tildelingene.
Ministeren er redd for at det ikke skal være mulig for forfattere eller kunstnere som ikke er medlemmer i organisasjonene å få sitte i komiteene. Der dette i dag ikke er mulig, har Kunstnernettverket fremmet forslag om å gjøre det mulig.
Utvalget for statens kunstnerstipend er også invitert til å stille med en observatør i komiteene, når det er ønskelig. Innspillene fra Kunstnernettverket fikk kulturministeren i fjor, men ingen av dem er kommentert eller forsøkt gjennomført.
Det nedlegges i dag et enormt arbeid i Det litterære Råd. Hele året brukes til å lese. Hvert stipendkomitemedlem leser rundt 300 romaner og 40 diktsamlinger årlig. I tillegg setter stipendkomiteen seg inn i hele forfatterskap, og skaffer seg oversikt over bøker gitt ut over lang tid.
Hvis komiteene slås sammen, og komitemedlemmene skal lese seg opp på både skjønnlitteratur for voksne og barn, oversatte bøker og dramatikk, vil en like god faglig vurdering som i dag være umulig.
Den foreslåtte omleggingen av Statens kunstnerstipend kan ikke ses som noe annet enn en nedbygging av stipendkomiteenes mulighet til å gjøre et faglig forsvarlig arbeid. Vi ber kulturministeren om å lytte til oss og de 30 000 kunstnerne som forsøker å få henne i tale.
Følg debatten også på og
